Frederik Wilhelm Stabell

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var oebrstløytnant i Hæren og Eidsvollsmann.

Han ble født i Hole, og var sønn av Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech. I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

Han gikk så gradene videre: stabskaptein i 1796, kompanisjef i 1801 og major 1807. Under krigen i 1808 tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst Staffeldts brigade, og utmerket seg under slaget ved Trangen og slaget ved Jaren. For dette ble han slått til ridder av Dannebrogsordenen. Han ble kommandant for Norske lette infanteribataljon, men beholdt også jegerkompaniet. I 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning. Deretter gikk han til Akershusiske skarpskytterregiment, hvor han i 1811 ble oberstløytnant.

I 1814 ble han valgt til Riksforsamlingen for både regimentet og Smaalenens amt. Han sluttet seg til Unionspartiet, og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med Grunnloven utover komitéarbeidet.

Under krigen mot Sverige 1814 hadde han kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss, der han dekket retretten for Staffeldt og Hegermann. Han ledet baktroppsfektningene ved Kjølen den 5. august og ved Rakkestadelva den 6. august. Den 11. august måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved Trøgstad kirke. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen ble han adjutant hos kronprinsen, og i 1815 ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I 1818 ble han oberst og og sjef for 2. akershusiske infanteribrigade. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i 1821 og general i 1833. Fra 1825 var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Litteratur

• «Frederik Wilhelm Stabell» i Dansk Biografisk Lexicon
• «Frederik Wilhelm Bruenech Stabell» på eidsvoll1814.no