276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Fr. Langes gt. 14 SLS2014.jpg|I 2014 flyttet Hurtigruten sin administrasjon hit.|Stig-Lennart Sørensen. 2014.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Fr. Langesgt 14.Aagaard.jpg|I Pikeskolens tid, 1867-1900.}} | ||
'''[[Fredrik Langes gate 14]]''' hørte med til de gamle [[Tromsø]]-gårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble | {{Thumb|Fr. Langesgt. 14.jpg|Fr. Langes gate 14 på 1920-tallet? Nord-Norges fiskerforbund overtok huset i 1915 og deres navn står på det store skiltet. I 1. etg. finner vi Café Norge og i underetasjen skomaker L.H. Rasmussen}} | ||
{{Thumb|Fr. Langes gt. 14 bakgård.jpg|Etter brannen i 1945 gikk det 18 år før Peder Norbyes nybygg ble reist mot gaten. Men Fr. Langes gate 14 hadde en stor bakgård og på 1950-tallet holdt skomakerne Thomassen & Wassbakk til her.|Ukjent 1950-tallet}} | |||
{{Thumb|Fr. Langes gt. 14 mitett1963.jpg|Peder Norbyes nybygde forretningsgård.|Mittet|1963}} | |||
'''[[Fredrik Langes gate 14]]''' hørte med til de gamle [[Tromsø]]-gårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble flammenes rov i [[1945]]. | |||
- Fredrik Langes gate 14 og Bankgata 9 utgjorde matrikkelnr. 166 fram til 1905. Bankgata var «bakgården» til de store husene i Fredrik Langes gate før den sto fram på egne ben rundt århundreskiftet. | - Fredrik Langes gate 14 og Bankgata 9 utgjorde matrikkelnr. 166 fram til 1905. Bankgata var «bakgården» til de store husene i Fredrik Langes gate før den sto fram på egne ben rundt århundreskiftet. | ||
| Linje 12: | Linje 15: | ||
«Tromsø skole» så dagens lys i [[1832]] med bestyrer [[Ulrik Fredrik Lange|Fredrik Lange]]. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i [[1849]]. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne «Tromsø Lærde og Realskole» ta i mot de første elevene. I [[1865]] flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i [[Parkgata 20 (Tromsø)|Parkgata 20]]. | «Tromsø skole» så dagens lys i [[1832]] med bestyrer [[Ulrik Fredrik Lange|Fredrik Lange]]. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i [[1849]]. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne «Tromsø Lærde og Realskole» ta i mot de første elevene. I [[1865]] flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i [[Parkgata 20 (Tromsø)|Parkgata 20]]. | ||
Kjøpmann [[Joh. H. Henriksen]] og Marie Ulich Henriksen m/familie, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold, pidel Ole Olsen, (1875). | Kjøpmann [[Joh. H. Henriksen]] og Marie Ulich Henriksen m/familie, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold med familie<ref>{{Hbr-kjelde|pf01052443004196|Lars Pedersen Gisvold}}.</ref>, pidel Ole Olsen, (1875). | ||
== Pikeskolen == | == Pikeskolen == | ||
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[Anton Christian Bang]] som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874. | |||
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[ | |||
I 1875 fulgte [[Kristian Gløersen]] som bestyrer, deretter [[Peter Celius]] i 1878. | I 1875 fulgte [[Kristian Gløersen]] som bestyrer, deretter [[Peter Celius]] i 1878. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn. | I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn. | ||
Etter Celius kom | Etter Celius kom en kvinne: [[Anna Pfefferkorn]] var bestyrerinne for «Den kommunale Pigeskole» fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til «Tromsø kommunale Forberedelsesskole», en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da [[Gyllenborg skole]] ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole? | ||
I 1891: Anna Severine Pfefferkorn med sin mor Asmussine Christine Pfefferkorn, Emma Christine Wiig, Georg Harald Pfefferkorn, tjenestepike Elen Cecilia Mortensen, Søren Kristofffersen med kona Barbro og fire barn. | |||
I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. | I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. | ||
| Linje 55: | Linje 59: | ||
Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932) | Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932) | ||
[[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/ | [[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/46). Han kom fra [[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]]. | ||
Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/ | Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/46). | ||
Skomaker L.H. Rasmussen (1940) [[børsemaker]] Sigurd Andresen (1940), skredder | Skomaker L.H. Rasmussen (1940) [[børsemaker]] Sigurd Andresen (1940), skredder Karl Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940). | ||
Nord-Norges … Efterretnings &….?, | Nord-Norges … Efterretnings &….?, | ||
Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940. | Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940. | ||
K. Nielsen, dame- og herreskredderforretning, fotograf Halvdan Andresen, sjømann Arne Hansen, sydame Ranveig Nilsen, ekspeditør Terje Olsen, maskinsetter John og påleggerske Margith Rasmussen, rørlegger Jacob Robertsen, verkstedbestyrer Finn Sørbøe, (1946). | |||
== Brann == | == Brann == | ||
| Linje 85: | Linje 91: | ||
I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske | I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske | ||
Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fredrik Langes gate 22. | Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fredrik Langes gate 22. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 98: | Linje 107: | ||
* Bladet Tromsø for 1.des. 1945. | * Bladet Tromsø for 1.des. 1945. | ||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. | |||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | ||
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972- | * Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972- | ||
| Linje 104: | Linje 114: | ||
* Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005 | * Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005 | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||