3 729
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kommandanter) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort Østfold (Smålenene) til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]]. | <onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort Østfold (Smålenene) til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]]. | ||
Fredrikstad festning | Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. </onlyinclude>Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. | ||
Store utvidelser av festningen ble | Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte freskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført. | ||
Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Det ble påbegynt byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav|vollgraven]], men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke var penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[Napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | |||
Festningens første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. Fredrikstad festning spilte en viktig rolle som depotfestning for hæren og til beskyttelse av flåten. I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten under Den store nordiske krig. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var Fredrikstad hoveddepoten for hæren, og det var her man samlet hæren før innmarsjen i Sverige. Under [[napoelonskrigene]] spilte Fredrikstad festning igjen en viktig rolle som sentralt depot og forsyningsbase. | Festningens første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. Fredrikstad festning spilte en viktig rolle som depotfestning for hæren og til beskyttelse av flåten. I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten under Den store nordiske krig. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var Fredrikstad hoveddepoten for hæren, og det var her man samlet hæren før innmarsjen i Sverige. Under [[napoelonskrigene]] spilte Fredrikstad festning igjen en viktig rolle som sentralt depot og forsyningsbase. | ||