Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved [[Fredrikstad]] i årene 1660-1663. Det omfattet selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad]], samt dens fem uteverk: fortene på [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Huth fort|Kjerringholmen]], [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]] og [[Akerøy fort|Akerøy]]. Hoveddelen av festningen ble oppført i tidsrommet 1660-1730 under ledelse av generalene [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]] etter godkjennelse av [[Fredrik III av Danmark|kong Frederik III]]. Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet]] under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med kapitulasjon for de fremrykkende svenske troppene 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på [[Kråkerøy]] og beskjøt festningen fra et høydedrag som senere ble kalt [[Svenskeberget]]. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2001 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved [[Fredrikstad]] i årene 1660-1663. Det omfattet selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad]], samt dens fem uteverk: fortene på [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Huth fort|Kjerringholmen]], [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]] og [[Akerøy fort|Akerøy]]. Hoveddelen av festningen ble oppført i tidsrommet 1660-1730 under ledelse av generalene [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]] etter godkjennelse av [[Fredrik III av Danmark|kong Frederik III]]. Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet]] under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med kapitulasjon for de fremrykkende svenske troppene 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på [[Kråkerøy]] og beskjøt festningen fra et høydedrag som senere ble kalt [[Svenskeberget]]. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2001 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.</onlyinclude> | ||
== Utenverkene == | == Utenverkene == | ||
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var | For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var generalen Johan Caspar de Cicignon. | ||
*Kongsten fort | *Kongsten fort | ||
| Linje 17: | Linje 15: | ||
*Huth | *Huth | ||
Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse. | Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse. | ||
==Festningen etter nedleggelsen== | |||
Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart. | Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart. | ||