Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899) (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 17:19

1 071 byte lagt til , 2. jun. 2022

diverse

Morten Haave (MortenHV)

Skribenter

9 935

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Frithjof Møinichen Plahte (RHB-2039).jpg|Frithjof Møinichen Plahte|fra ''Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1890-åra}}
-'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.
+'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]] i [[Lillehammer]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.
-Han var gift med Marie Birch (1852–1937).
+== Personen ==
+Han var sønn av sakfører, [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en strengt religiøs mann, men hadde et moderne kunstnerisk syn i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)|Erik Werenskiold]].
 == Virke ==
 {{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}}
-Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.
+Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.
-Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med ungdomsvennen [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670&nbsp;000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.
+Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670&nbsp;000 [[dekar]]. Plahtes Eiendommer er fortsatt i familiens eie.
-I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.
+I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum gård]] i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn. Hun var da gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien kjent som Fleskum-malerne her.
-Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].
+I Bærum investerte også Plahte i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].
-I 1892 var han en av de opprinnelige åtte aksjonærene, blant dem også Jakhelln, som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og var fabrikkens første styreformann. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].
+I 1888 var Plahte og Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]]. Plahte var endog fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i Slemmestad. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].
-Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.
+Plahte var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.
 == Kilder ==
+* ''Ved en milepel'', ss. 20-27.  Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013032005077|side=21}}
+* Sveli, Arvid: ''Villmark, skog og industri'', særlig ss. 40-43. Utg. [Plahtes eiendommer]. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090300046|side=43}}.
 * [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
 * [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer
@@ Linje 27: / Linje 30: @@
 [[Kategori:Grosserere]]
 [[Kategori:Skogeiere]]
+[[Kategori:England]]
 [[Kategori:Bærum kommune]]
 [[Kategori:Høvik]]