Frognerveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Byttet bilde
(Byttet bilde)
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oslo Frognerveien oversikt 060613.jpg|Parti fra Frognerveien mellom Vestheimgata og Kruses gate.|[[Leif-Harald Ruud]]|2006}}
{{thumb|Oslo Frognerveien oversikt 180315.jpg|Parti fra Frognerveien ved Skovveien.|[[Leif-Harald Ruud]]|2018}}
{{thumb|Frognerveien Oslo skilt 2015.jpg|Gateskilt, Frognerveien, ved  Oslo Bymuseum. |Stig Rune Pedersen (2015)}}
{{thumb|Frognerveien Oslo skilt 2015.jpg|Gateskilt, Frognerveien, ved  Oslo Bymuseum. |Stig Rune Pedersen (2015)}}
{{thumb|Frognerveien 1903 OB.Y1295.jpg|Frognerveien ved krysset med Løvenskiolds gate, fotografert i 1903.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Frognerveien 1903 OB.Y1295.jpg|Frognerveien ved krysset med Løvenskiolds gate, fotografert i 1903.|[[Anders Beer Wilse]]}}
Linje 5: Linje 5:
'''[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Solli plass]] over [[Frogner plass]] ved [[Frognerparken]] til krysset med [[Nobels gate]], hvor den fører videre som [[Halvdan Svartes gate]]. I den nedre delen har gata et handlestrøk med stort sett nokså eksklusive butikker, mens det i den øvre delen stort sett er boliger. Veien fikk navn etter [[Frogner hovedgård]] i [[1879]]. Omkring 1900 ble strekningen sør for Frogner plass rettet ut, utvidet og brolagt i forbindelse med anlegg av elektrisk sporvei til Frogner. Bildet til høyre fra 1903 viser at det bare var brolegning langs skinnegangen, mens resten av kjørebanen hadde grusdekke – ''makadamisering''. Trikken til Frogner plass var ensporet før den ble ført videre langs [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] til [[Majorstua]].  
'''[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Solli plass]] over [[Frogner plass]] ved [[Frognerparken]] til krysset med [[Nobels gate]], hvor den fører videre som [[Halvdan Svartes gate]]. I den nedre delen har gata et handlestrøk med stort sett nokså eksklusive butikker, mens det i den øvre delen stort sett er boliger. Veien fikk navn etter [[Frogner hovedgård]] i [[1879]]. Omkring 1900 ble strekningen sør for Frogner plass rettet ut, utvidet og brolagt i forbindelse med anlegg av elektrisk sporvei til Frogner. Bildet til høyre fra 1903 viser at det bare var brolegning langs skinnegangen, mens resten av kjørebanen hadde grusdekke – ''makadamisering''. Trikken til Frogner plass var ensporet før den ble ført videre langs [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] til [[Majorstua]].  


Frognerveien ble opparbeidet omkring 1750 fra [[Drammensveien]] ved løkken [[Solli]] til løkkene ''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]'' (nr. 23), ''Stolmakerløkken'' (nr. 16) og ''Punschebollen'' (nr. 30). Ved krysset med [[Elisenbergveien]] endte den kjørbare veien, og forbindelsen videre til Frogner hovedgård var fram til 1790 bare en sti. Den var sledevei om vinteren, og fikk da navnet ''Vinterveien''. [[Bernt Anker]] gjorde dette siste stykket kjørbart fram til hovedgården. Hva denne veien opprinnelig ble kalt, er uvisst. Den nåværende Nobels gate var hovedveien til gårder og het ''Frognerveien'' til Frogner ble innlemmet i Christiania i 1878. Da ble den kalt «Frognergaden», mens den nåværende Frognerveien overtok dette navnet.
Frognerveien ble opparbeidet omkring 1750 fra [[Drammensveien]] ved løkken [[Solli]] til løkkene ''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]'' (nr. 23), ''Stolmakerløkken'' (nr. 16) og ''[[Punschebollen]]'' (nr. 30). Ved krysset med [[Elisenbergveien]] endte den kjørbare veien, og forbindelsen videre til Frogner hovedgård var fram til 1790 bare en sti. Den var sledevei om vinteren, og fikk da navnet ''Vinterveien''. [[Bernt Anker]] gjorde dette siste stykket kjørbart fram til hovedgården. Hva denne veien opprinnelig ble kalt, er uvisst. Den nåværende Nobels gate var hovedveien til gårder og het ''Frognerveien'' til Frogner ble innlemmet i Christiania i 1878. Da ble den kalt «Frognergaden», mens den nåværende Frognerveien overtok dette navnet.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 130: Linje 130:
|
|
|-
|-
|30b
|30 A-E
|[[1923]]-[[1926]]
|Boligkompleks
|Arkitekt [[Kristen Rivertz]], oppført på løkkeeiendommen ''[[Punschebollen]]'' fra 1838,  hovedbygningen fra 1856 lå der hvor B ligger idag, flyttet i 1916 til [[Furulundsveien]] 7.
|[[Fil:Punchebollen.jpg|100px]]<br>[[Fil:Amtmann Furus plass i Oslo.JPG|100px]]
|-
|30B
|[[1926]]
|[[1926]]
|[[Frogner kino]]
|[[Frogner kino]]
|Oslo første helkommunale kino. Ark. [[Lars Backer]]. Tidl. byløkka [[Punschebollen]], etablert 1838, hovedbygning oppført i 1856, revet 1916 og flytta til [[Furulundsveien (Oslo)|Furulundsveien]] 7.  
|Oslo første helkommunale kino. Ark. [[Lars Backer]].  
|[[Fil:Punchebollen.jpg|100px]]<br>[[Fil:Frogner kino etter restaurering.jpg|100px]]
|[[Fil:Frogner kino etter restaurering.jpg|100px]]
|-
|-
|31
|31
Linje 154: Linje 160:
|[[Fil:Frognerveien 35 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Frognerveien 35 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|37
|37/37B
|[[1929]]
|Tomannsbolig
|Ark. [[Egil Hanshuus]].
|
|-
|37b
|[[1929]]
|[[1929]]
|Tomannsbolig
|Tomannsbolig
|Ark. [[Egil Hanshuus]].
|Frittliggende tomannsbolig i to etasjer med sju-romsleiligheter, ark. [[Egil Haanshus]].
|
|[[Fil:Frognerveien 37-37B Oslo.jpg|100px]]
|-
|-
|38
|38
Linje 296: Linje 296:
* Lars Roede: ''Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård''. Pax forlag, Oslo 2012, s. 41–43.
* Lars Roede: ''Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård''. Pax forlag, Oslo 2012, s. 41–43.


[[Kategori:Frognerveien (Oslo)]]
[[Kategori:Frognerveien (Oslo)| ]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Skribenter
30 103

redigeringer