Gårdsnummer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en matrikkelgård. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1...)
 
(presiseringer)
Linje 1: Linje 1:
Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon. Til et gårdsnummer hører ett eller flere [[bruksnummer]]. Før bruksnummer ble innført med [[1886-matrikkelen]], ble det brukt et system det hørte ett eller flere [[løpenummer]] til hvert gårdsnummer.
Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.
 
[[1838-matrikkelen]] innførte begrepet matrikkelnummer for matrikkelgården, med ein serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.
 
Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.
 
Et eksempel: I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.
 
Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.
 


[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
[[Kategori: Lesja kommune]]

Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 12:31

Et gårdsnummer eller matrikkelnummer er et nummer som er tilordnet en matrikkelgård. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på 1660-tallet, men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.

1838-matrikkelen innførte begrepet matrikkelnummer for matrikkelgården, med ein serie løpenummer for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et tinglag (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.

Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i den offisielle matrikkelen i 1886, og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, bruksnummer, under hvert gårdsnummer.

Et eksempel: I Lesja fikk garden Nørdre Brennjord matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.

Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.