Gaaserudgården i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
| diverse  =  
| diverse  =  
|}}
|}}
<onlyinclude>'''[[Gaaserudgården i Fredrikstad|Gaaserudgården]]''', Torvgaten 57, ligger i [[Åttende kvartal i Gamlebyen|åttende kvartal]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Bygningen er oppført etter [[Bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]]. Gården som brant i 1830 var oppført etter [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]], og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer [[Christian Mørch]]. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i [[empirestil]]. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Gaaserudgården i Fredrikstad|Gaaserudgården]]''', Torvgaten 57, ligger i</onlyinclude> [[Åttende kvartal i Gamlebyen|åttende kvartal]] i<onlyinclude> [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Bygningen er oppført etter [[Bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]]. Gården som brant i 1830 var oppført etter [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]], og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer [[Christian Mørch]]. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i [[empirestil]]. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.</onlyinclude>


Etter Christian Mørchs død i 1841 eide enken hans gården til 1860, da den ble overtatt av kapteinvaktmester Herman Larsen. Gården hadde flere eiere før [[Christian Gaaserud]], teglverkseier og direktør i Fredriksstad Sparebank, overtok gården i 1900. Den ble i slektens eie frem til 1948. Idag (2008) er det leiligheter i gården, mens Peppes Pizza holder til i de hvelvede kjellerne.  
Etter Christian Mørchs død i 1841 eide enken hans gården til 1860, da den ble overtatt av kapteinvaktmester Herman Larsen. Gården hadde flere eiere før [[Christian Gaaserud]], teglverkseier og direktør i Fredriksstad Sparebank, overtok gården i 1900. Den ble i slektens eie frem til 1948. Idag (2008) er det leiligheter i gården, mens Peppes Pizza holder til i de hvelvede kjellerne.  


== Tidligere eierforhold ==
== Tidligere eierforhold ==
I 1758 var gården eid av kjøpmann og vinhandler [[Lorentz Koch]], den rikeste borger i Fredrikstad i 1760-årene. Vinhandler Kochs gård skal ha vært en en-etasjes tømmerbygning i god stand. Denne brant ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Gården som ble reist på tomten, var eid av sogneprest [[Poul Rønn]]. Den ble siden overtatt av Søren Lange, før den i 1792 ble solgt på auksjon
I 1758 var gården eid av kjøpmann og vinhandler [[Lorentz Koch]], den rikeste borger i Fredrikstad i 1760-årene. Vinhandler Kochs gård skal ha vært en en-etasjes tømmerbygning i god stand. Denne brant ned under [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Gården som ble reist på tomten, var eid av sogneprest [[Poul Rønn]]. Den ble siden overtatt av [[Søren Lange]], før den i 1792 ble solgt på auksjon


Mannen som kjøpte gården i 1792 var krigsråd [[Hans Siewers]]. Han flyttet noen år senere ut til [[Nes herregård]] i Torsnes, men beholdt bygården. I folketellingen i 1801 bodde en fullmektig, en husjomfru og en tjenestepike i gården. Etter at Siewers i 1803 flyttet til [[Trosvik hovedgård]], leide han ut gården i Gamlebyen, men først i 1810 solgte han den. Det var grosserer [[Christian Mørch]] som kjøpte den for 9000 [[riksdaler]]. At gården var en av de staseligste i Fredrikstad, viser det faktum at det var her festmiddagen for kong [[Karl Johan]] ble avholdt 28. april 1828.  
Mannen som kjøpte gården i 1792 var krigsråd [[Hans Siewers]]. Han flyttet noen år senere ut til [[Nes herregård]] i Torsnes, men beholdt bygården. I folketellingen i 1801 bodde en fullmektig, en husjomfru og en tjenestepike i gården. Etter at Siewers i 1803 flyttet til [[Trosvik hovedgård]], leide han ut gården i Gamlebyen, og i 1810 solgte han den. Det var grosserer [[Christian Mørch]] som kjøpte den for 9000 [[riksdaler]]. At gården var en av de staseligste i Fredrikstad, viser det faktum at det var her festmiddagen for kong [[Karl Johan]] ble avholdt 28. april 1828.  


Et kart tegnet i 1803 av krigsråd Siewers gård viser gården slik den så ut før brannen i 1830. Den hadde hovedinngangen midt på fasaden mot Toldbodgaten, en stor sal og andre mindre rom ut mot elven. Den var i to etasjer med en hvelvet kjeller (hvor Peppes Pizza holder til idag). Taket er beskrevet å ha vært i ''italiensk façon''.
Et kart tegnet i 1803 av krigsråd Siewers gård viser gården slik den så ut før brannen i 1830. Den hadde hovedinngangen midt på fasaden mot Toldbodgaten, en stor sal og andre mindre rom ut mot elven. Den var i to etasjer med en hvelvet kjeller (hvor Peppes Pizza holder til idag). Taket er beskrevet å ha vært i ''italiensk façon''.


== Kilder ==
== Kilder ==
* Erik Dahle, ''Verneplan for festningsbyen'', 1969
* Dahle, Erik: ''Verneplan for festningsbyen'', 1969
* Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1960/1964
* Dehli, Martin: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1960/1964
* Tor Weidling, "Trosvik i fortid og nåtid. Herregården som ble bygrunn", ''MindreAlv'' XI, 2005
* Weidling, Tor: «Trosvik i fortid og nåtid. Herregården som ble bygrunn», ''MindreAlv'' XI, 2005


[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Bygninger i Fredrikstad]]
[[Kategori:Bygninger i Fredrikstad]]
[[Kategori:Åttende kvartal i Fredrikstad]]


{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 25. nov. 2008 kl. 21:36

Mal:Bygning Gaaserudgården, Torvgaten 57, ligger i åttende kvartal i Gamlebyen. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830. Gården som brant i 1830 var oppført etter brannen i 1764, og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer Christian Mørch. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i empirestil. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.

Etter Christian Mørchs død i 1841 eide enken hans gården til 1860, da den ble overtatt av kapteinvaktmester Herman Larsen. Gården hadde flere eiere før Christian Gaaserud, teglverkseier og direktør i Fredriksstad Sparebank, overtok gården i 1900. Den ble i slektens eie frem til 1948. Idag (2008) er det leiligheter i gården, mens Peppes Pizza holder til i de hvelvede kjellerne.

Tidligere eierforhold

I 1758 var gården eid av kjøpmann og vinhandler Lorentz Koch, den rikeste borger i Fredrikstad i 1760-årene. Vinhandler Kochs gård skal ha vært en en-etasjes tømmerbygning i god stand. Denne brant ned under 1764. Gården som ble reist på tomten, var eid av sogneprest Poul Rønn. Den ble siden overtatt av Søren Lange, før den i 1792 ble solgt på auksjon

Mannen som kjøpte gården i 1792 var krigsråd Hans Siewers. Han flyttet noen år senere ut til Nes herregård i Torsnes, men beholdt bygården. I folketellingen i 1801 bodde en fullmektig, en husjomfru og en tjenestepike i gården. Etter at Siewers i 1803 flyttet til Trosvik hovedgård, leide han ut gården i Gamlebyen, og i 1810 solgte han den. Det var grosserer Christian Mørch som kjøpte den for 9000 riksdaler. At gården var en av de staseligste i Fredrikstad, viser det faktum at det var her festmiddagen for kong Karl Johan ble avholdt 28. april 1828.

Et kart tegnet i 1803 av krigsråd Siewers gård viser gården slik den så ut før brannen i 1830. Den hadde hovedinngangen midt på fasaden mot Toldbodgaten, en stor sal og andre mindre rom ut mot elven. Den var i to etasjer med en hvelvet kjeller (hvor Peppes Pizza holder til idag). Taket er beskrevet å ha vært i italiensk façon.

Kilder

  • Dahle, Erik: Verneplan for festningsbyen, 1969
  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 1 og 2, 1960/1964
  • Weidling, Tor: «Trosvik i fortid og nåtid. Herregården som ble bygrunn», MindreAlv XI, 2005