Garmann sag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Garmann sag lå på østsiden av elva nedenfor Flaendemningen. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Garmann sag lå på østsiden av | '''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] nedenfor Flaendemningen. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2011 kl. 11:19
Garmann sag lå på østsiden av Sagelva nedenfor Flaendemningen. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som 1950. Sagen er oppkalt etter Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955.
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.