Gatenavn i Strømmen og gamle Skjetten

Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).

Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.

Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962

Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter bestemte Stortinget at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962. I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:

Før 1962	Etter 1962
Jernbanegaten	Stasjonsveien
Kirkeveien	Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei
Torvgaten	Bernt Ankers vei
Solheimsveien	Myrsetveien
Roald Amundsens vei	Martin Linges vei
Grenseveien	Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog
Vestbyveien	Utgikk helt – se oversikten nedenfor
Brogaten	Nå en del av Frydenlundsgata

Uendrete navn

Følgende veinavn hadde også dubletter i Lillestrøm, men Strømmen fikk beholde navnene i tabellen:

Veinavn som Strømmen fikk beholde
Skolegata
Strandveien
Mauritz Hansens vei
Henrik Ibsens vei
Ivar Aasens vei
Stalsberggata
Grønliveien

Gate/vei	Navn etter	Vedtatt	Merknader	Bilde
Anders Mørchs vei	Sokneprest i Skedsmo 1727-54, blindvei fra Svingen.
Bakkeveien	Ukjent bakgrunn		Utbygd i 1920-30-årene
Barliveien			Går ut fra Bekkeliveien og møter Ringveien.
Bekkeliveien	Nr. 1 het Bekkeli – det var en liten bekkedal her.
Bergveien			Ved plassen Fjeldet gnr 75, bnr 25 under Ryen.
Bernt Ankers vei	Bernt Anker var Norges rikeste på sin tid (1746-1805), eide Stalsberg.		Veien het Torvgaten til 1962.
Breidablikkveien	Etter bruket Breidablikk		Det ble utlagt til tomter på Breidablikk etter 1945. Det ble dannet et borettslag som startet med å bygge hus av "stampejord" (Rikard Nordraaks vei m fl.)
Bråtealleen	Etter Bråte gård.
Bråtebrua			Fra 2005 nytt navn på veien over Bråte bru fra Statsråd Ihlens vei til Sagbruksveien.
Bråteveien	Etter Bråte gård.
Bøygen	Etter sagnskikkelsen i Henrik Ibsens Peer Gynt.
Direktør Hauges vei	Gabriel Kielland Hauge var direktør ved Strømmen Trævarefabrik 1884-1929.		Sønnesønn av Hans Nielsen Hauge. Tok initiativet til å bygge Strømmen kirke.
Døliveien	Eiendommen Døli		Lorentz Meyer solgte Søndre Skjetten gård til kommunen 1911. Det meste ble utlagt til tomter i 1912. Tre av eiendommene het Nybak, Vidarheim og Døli.
Egne Hjems vei			Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Ekraveien	Etter plassen Ekra, gnr. 77, bnr. 29.
Elverhøyveien	Etter plassen Elverhøy.		Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Engaveien	Etter plassen Enga, gnr 77, bnr 18.
Engstien			Blindvei fra Engaveien.
Fjellhamarveien	Veien til Fjellhamar		Plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei.
Fjellveien	Anlagt ved Vassøyfjellet.		Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
Forsetveien	Etter eiendommen Forset, Strømsveien 22. Navnet Forset stammer fra en omgjøring av huset der. Snekkerne fikk ordre om å forsette – fortsette – arbeidet!
Fredheimveien	Etter eiendommen Fridheim		Eiendommen var eid av Mauritz Hansen, senere av Hjalmar Christian Kielland.
Frydenbergveien	Etter plassen Frydenberg gnr 77, bnr 469.
Frydenlundsgata	Etter plassen Frydenlund		Delvis skoleområde for Sagdalen skole i dag.
Gamle Strømsvei			Gamle Strømsvei er nevnt i Haakon Haakonssons saga. I 1227 lot han vikingskip trekke fra Viken til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra Christiania inntil ny Strømsvei kom i 1911. Lokalt kalt Gamleveien.
General Laakes vei	Etter general Kristian Laake (1875-1950) på Søndre Stalsberg gnr 77, bnr 2.
Gislebakken			Gislebakken var navnet på en nedlagt veistubb som gikk fra nåværende Engaveien og opp til jernbanen ved dagens Sagdalen stoppested.
Granlundveien	Bakgrunn for navnsetting ikke kjent		Utbygd i 1920-30-årene.
Gressrudveien	Etter sagmesterplassen Gresserud under Vestby.
Grinda	Etter plassen Grinden
Grønliveien	Grønlia heter hele området i Skedsmo og Lørenskog		Nedre Grønlivei (Lørenskog) er koblet sammen med Grønliveien.
Guldalsgata	I Strømmen ble hele området kalt for Guldalsjordet. Vi har både Søndre, Vestre, Mellom og Nedre Guldal gnr 77, bnr 40 hvor Johan Hansen Guldal bodde, ordfører i Skedsmo 1923-1928.
Hagaveien	Etter plassene på Hagan, se (Stalsberghagen gravlund og krematorium).
Havegaten			Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene.
Hellaveien	Etter plassen Hella, gnr 75, bnr 9.
Henrik Ibsens vei			Denne var prosjektert med start i Retten. Like før andre verdenskrig ble det bestemt å bygge Rettenparken, som skulle være Strømmens kulturpark. Øvre del ble etter dette døpt Peer Gynts vei.
Holmsens vei	Vassøyholtet, området mellom Strømsveien og Sagelva tilhørte familien Holmsen på Stalsberg. Veien er utbygd i etapper.
Iduns vei Etter den norrøne guden Idunn.
Jacob Meyers vei	Etter den store trelasthandleren Jacob Peter Meyer .		Eide store deler av Strømmen på 1800-tallet.
Kastellveien	Kastellet var en gammel sagmesterplass under Stalsberg gnr 77, bnr 55.
Kiellands vei	Etter Hjalmar Christian Kielland, ordfører 1876-1877.		Kielland eide Nordre Melby (Skedsmo), solgte denne og overtok flere eiendommer på øvre Skjetten.
Kjeld Stubs vei	Etter offiser og sogneprest (i Ullensaker),		Han hadde bl. a. oppsyn med grensen fra Halden til Røros 1644-1645.
Kong Rings vei	Etter småkonge på Ringerike.		Blindvei fra Niels Høeghs vei, men opprinnelig planlagt i en stor bue.
Korsveien	Etter veimøtet korsveien/Gamle Strømsvei på Hagan.
Kroken			Ved Engaveien. Det gamle navnet var Jenseberget.
Lerdalsgata	Etter sagmesterplassen Lerdal, som lå på østsiden av Sagelvas øverste demning.
Lerdalskroken			Ny stikkvei fra Lerdalsgata. Var tidligere Lerdalsgata 5.
Lillebakkveien	Etter plassen Lillebak, gnr. 77, bnr. 44.
Løkkeveien	Etter Hagaløkka som Skedsmo kommune kjøpte i 1898.		Vei fra Korsveien inn i Rælingen.
Mauritz Hansens vei	Etter trelasthandler Mauritz Hansen.		Han eide flere eiendommer på Skjetten
Myrsetveien	Etter plassen Myrset – hvor Sentrumskirken ligger i dag.
Mølleveien	Etter mølledriften ved Bråte mølle,		Mølla ble kjøpt av Strømmen Trævarefabrik i 1884.
Nedre Ryens vei	Etter Ryen gård, også kalt Nedre Ryen.
Niels Høeghs vei	Niels Høegh var ordfører i Skedsmo 1840-1841.		Første privatpraktiserende lege i kommunen. Hans far ved samme navn var sokneprest i Skedsmo.
Nissens vei	Oppkalt etter Oscar Egede Nissen, Oslo. Lege, politiker og avholdsleder.
Nordbyveien	Har navn etter Nordby gård.		Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120.
Nordliveien	Etter plassen Nordli gnr 77, bnr 15, nå Gamle Strømsvei 59.
Nybakveien			Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Nygata			Bygget ferdig rundt 1930 i fortsettelsen av Øvre Rælingsvei som ble forlenget over Strømsdalen i 1950-årene.
Nygårdsveien	Etter eiendommen Nygård gnr 77, bnr 467.
Nyjordveien			En tysk forlegning på Låkejordet lå her under andre verdenskrig. Området ble etter krigen omdøpt til Nyjordet og utbygd av Strømmens Værksted, blokkene av Skedsmo Boligbyggelag.
Nylendveien	Etter plassen Nylænne gnr 77, bnr 103.
Odins vei	Etter Odin Vestby, eier av Vestby Nordre		Kjent aktør i Skedsmos politiske liv. Veinavn fra rundt 1930.
P. A. Iversens vei	Etter Petter A. Iversen, skolestyrer på Sagdalen skole og ordfører 1914-1916.
Petersborgveien	Etter eiendommen Petersborg gnr 77, bnr 97, nå Skolegata 33.
Rettenveien	Området rundt heter Retten.
Ringveien	Opprinnelig planlagt å skulle gå helt frem til Bekkeliveien.
Rælingsveien			Fylkesvei, bygget ferdig innenfor Skedsmo kommune etter andre verdenskrig.
Sagbruksveien	Døpt etter navnekonkurranse i VelNytt, vunnet av Gyda Ryen år 2000. Bifalt av kommunen.		Omkjøringsveien mellom Fjellhamarveien og Strømsveien, åpnet 2003.
Sagdalsveien	Etter Saugedalen/Sagdalen.		Mye av plankekjøringen gikk her.
Sagstien			Opparbeidet gangvei langs Sagelva. Etappen fra Strømmensaga til Sagbruksveien ble innviet i 2008. Etappen fra Stasjonsveien til Lørenskog grense er også ferdig. Stasjonsveien-Frydenlundsgata åpnet 2012. Etappen vider til Sagbruksveien åpnet 2018. Etter dette mangler en etappe langs Skjærvaveien før Sagstien er helt ferdig.
Segelckes vei	Direktør Christen Arentz Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik (1858-1946).		Tidligere del av Bernt Ankers vei, men endret rundt 2005 for å unngå misforståelser.
Skjettenalleen			Dette er resten av veien fra Skjettenveien til Søndre Skjetten (Skedsmo).
Skjettenveien (Skedsmo)	Etter gårdene Nordre Skjetten (Skedsmo) og Søndre Skjetten.
Skjærvabakken	Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5.
Skjærvaveien	Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5.
Skogveien	Anlagt gjennom tett granskog, annen bakgrunn for navnsetting ikke kjent.		Utbygd i 1920-30-årene.
Skolegata	Starter ved Sagdalen skole.
Slettaveien	Etter sagmesterplassen Sletta under Bråte.
Stalsberggata	Etter gården Stalsberg.
Stalsberg Terrasse	Etter gården Stalsberg
Statsråd Ihlens vei	Etter Nils Claus Ihlen, statsråd, ordfører i 11 år, bedriftseier.		Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - Bråte bru i 1920-årene. Her går en gangvei fra Strømmen stasjon, kalt Smith-bakken etter stasjonsmester Adolf Smith. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over fyllinga i Rettendalen til Stavtoppen og Skjettenveien.
Stavveien	Etter Stav gård		Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Strandveien	Går langs stranda fra Strømsveien, fortsetter i Rælingen som Henrik Sørensens vei.
Strømsbergveien	Bakgrunn for navnsetting ikke kjent.		Utbygd i 1920-30-årene.
Stubberudveien	Etter sagmesterboligen Stubberud		Blindvei fra Holmsens vei, etter sagmesterboligen Stubberud, som lå der parkeringshuset til Strømmen Storsenter ligger i dag.
Svingen	Veien går i en fin bue opp fra Statsråd Ihlens vei.
Sørjordet	Sørjordet er gammelt navn på arealet.		Sidevei fra Rettenveien. Området ligger i bekkedalen mellom Rettenveien og Nybakkveien.
Tokerudveien	Etter Johan Larsen Tokerud.		Johan Larsen Tokerud kjøpte Mellom Guldal i 1890.
Tors vei	Etter den norrøne guden Tor.	Veinavn fra rundt 1970.	Kanskje var det også i den feilaktige tro at parallellveien Odins vei var oppkalt etter guden Odin, men som primært ble oppkalt etter Odin Vestby.
Trevarebrua	Trevarebrua er ikke et offisielt navn på brua, men siden Strømmen Trævarefabriks dager (1884-1929) har dette navnet vært i daglig bruk.		Brua regnes som en del av Bernt Ankers vei, og brua leder direkte over i Segelckes vei på vestsiden.
Trond Ryens vei	Etter Trond Ryen, gårdbruker og ordfører 1866-1877.		Trond Ryen eide Bråte gård, Bråte mølle og Skovly pensjonat ved Strømmen stasjon. Han har skrevet gode skildringer av plankekjøringen.
Tårnveien	Etter sagmesterboligen Tårnet, gnr 79, bnr 9.
Utsiktsveien	Utsikt mot Kjeller.		Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Veibygata	Etter sagmesterboligen Veiby gnr 77, bnr 427
Verkstedalleen	Vei langs Strømmens Værksteds eiendom,		Ble sterkt forkortet ved anlegget av Sagbruksveien.
Vestbyveien	Etter hovedbølet Vestby (Vestbyjordet).		Veinavnet ble oppslukt ved fullførelsen av Henrik Ibsens vei, samtidig som man i 1962 valgte å beholde Vestbygata i Lillestrøm etter Akershuskommunen Vestby kommune. Gjenværende hus i Vestbyveien har nå adresse Statsråd Ihlens vei 74 A-F.
Vidarveien			Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Villaveien			Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Vinkelveien			Blindvei fra Gamle Strømsvei, bygd etter andre verdenskrig.
Øvre Fjellvei	Anlagt på Vassøyfjellet.		Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
Øvre Guldalsgate	Etter plassen Øvre Guldal, gnr 77, bnr 37.
Øvre Ryens vei	Etter plassen Øvre Ryen, Skjettenveien 100.
Åserudveien	Bakgrunn for navnsetting ikke kjent.		Utbygd i 1920-30-årene.
Åsveien			En blindvei fra Forsetveien.

Kilder

• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Side 155. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6