323 649
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og utdannelse == | == Bakgrunn og utdannelse == | ||
Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der. | Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der. | ||
{{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}} | {{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.|[[Per Braaten (1893–1944)|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}} | ||
Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse. | Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo. | I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo. | ||
I 1980 ble han tildelt [[Lindemanprisen]]. | |||
== Verker i utvalg == | == Verker i utvalg == | ||
| Linje 69: | Linje 71: | ||
* {{hbr1-1|pf01036674002550|Geirr Tveitt}}. | * {{hbr1-1|pf01036674002550|Geirr Tveitt}}. | ||
* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{ | * Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_200709260101}} | ||
* Storaas, Reidar (2008): ''Mellom triumf og tragedie Geirr Tveitt – ein biografi'', Det Norske Samlaget, ISBN 9788252171457 | * Storaas, Reidar (2008): ''Mellom triumf og tragedie Geirr Tveitt – ein biografi'', Det Norske Samlaget, ISBN 9788252171457 | ||
* [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{ | * [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=430}} | ||
* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008'' | * Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008'' | ||
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side= }} | * {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side= }} | ||