Skribenter
95 453
redigeringer
Generalveimesteren og tre broer i Vestby (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 15:30
, 2. jan. 2023→Kilder og litteratur
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Den Fredrikshaldske kongevei == | == Den Fredrikshaldske kongevei == | ||
Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring [[Christiania]] var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den Fredrikshaldske Kongevei gjennom Såner i [[Vestby prestegjeld]], som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær. | Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring [[Christiania]] var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den [[Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom Såner i [[Vestby prestegjeld]], som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær. | ||
== Veiadministrasjonen == | == Veiadministrasjonen == | ||
Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt | Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettet to [[generalveimester]]embeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742. | ||
== Generalveimester Hans Henrik Thaulow == | == Generalveimester Hans Henrik Thaulow == | ||
Hans Henrik Thaulow, generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse. | [[Hans Henrik Thaulow (1692–1757)|Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse. | ||
== Uvær == | == Uvær == | ||
Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges. | Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges. | ||
| Linje 113: | Linje 115: | ||
*J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954. | *J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954. | ||
*G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861. | *G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861. | ||
*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848. | *[[Theodor Christian Broch (1796–1863)|T. Broch]]. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848. | ||
Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i Follominne 1985. | Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985, og er identisk med [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Generalveimesteren_og_tre_broer_i_Vestby&oldid=657046 første versjon av denne artikkelen]. | ||
Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste. | Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Arkivsamlinger]] | ||
[[Kategori:Vestby kommune]] | [[Kategori:Vestby kommune]] | ||
[[Kategori:Bruer]] | [[Kategori:Bruer]] | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
{{SAO | {{SAO}}{{bm}}{{ikke koord}} | ||