Gerd Marie Nissen-Meyer (1915–2016): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]]) er bosatt i [[Oslo]].
{{thumb|Gerd Marie Nissen-Meyer.jpg|Gerd Marie Nissen-Meyer.|Hentet fra ''Studentene fra 1934'' (1959)}}
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer (1915–2016)|Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' f. Hvardal (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]], død 8. februar 2016) bodde i [[Oslo]]. Hun var kjemitekniker og husmor.


Hun studerte kjemi ved [[Universitetet i Oslo]]. Nissen-Meyer avbrøt imidlertid studiene da hun ble med legeektemannen sin til [[Brekkvasselv]] i [[Nord-Trøndelag]]. Under [[andre verdenskrig]] dreiv ekteparet med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]].
Hun var datter av bryggerimester [[Jørgen Martinus Hvardal (f. 1861)|Jørgen Martinus Hvardal]] (1868-1933) og [[Ellinor Bernardine Hvardal (f. 1886)|Ellinor Bernardine Hvardal]] f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege [[Roar Nissen-Meyer (1914–2008)|Roar Nissen-Meyer]] (1914–2008). De fikk tre barn.


Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bor hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo.
Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941.
 
 
I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]]. Ektemannen flykta videre til [[Storbritannia]] og kom inn i [[Kompani Linge]], hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945.
 
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  


*''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015.
*''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015 og 12. februar 2016.
*{{Hbr1-1|pf01073733002976|Gerd Marie Nissen-Meyer}}.
*''Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942''. Utg. Foreningen Gamle Blindern.  1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102208021}}.
*''Studentene fra 1934''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011908101}}.
 


{{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}}
{{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:55

Gerd Marie Nissen-Meyer.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1934 (1959)

Gerd Marie Nissen-Meyer f. Hvardal (født 27. mai 1915 på Lillehammer, død 8. februar 2016) bodde i Oslo. Hun var kjemitekniker og husmor.

Hun var datter av bryggerimester Jørgen Martinus Hvardal (1868-1933) og Ellinor Bernardine Hvardal f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege Roar Nissen-Meyer (1914–2008). De fikk tre barn.

Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved Universitetet i Oslo, hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941.


I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til Sverige. Ektemannen flykta videre til Storbritannia og kom inn i Kompani Linge, hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945.

Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på Silurveien sykehjem i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra Vestre gravlund. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn.

Kilder og litteratur


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.