Gerd Marie Nissen-Meyer (1915–2016): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]]) | {{thumb|Gerd Marie Nissen-Meyer.jpg|Gerd Marie Nissen-Meyer.|Hentet fra ''Studentene fra 1934'' (1959)}} | ||
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer (1915–2016)|Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' f. Hvardal (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]], død 8. februar 2016) bodde i [[Oslo]]. Hun var kjemitekniker og husmor. | |||
Hun | Hun var datter av bryggerimester [[Jørgen Martinus Hvardal (f. 1861)|Jørgen Martinus Hvardal]] (1868-1933) og [[Ellinor Bernardine Hvardal (f. 1886)|Ellinor Bernardine Hvardal]] f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege [[Roar Nissen-Meyer (1914–2008)|Roar Nissen-Meyer]] (1914–2008). De fikk tre barn. | ||
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring | Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941. | ||
I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]]. Ektemannen flykta videre til [[Storbritannia]] og kom inn i [[Kompani Linge]], hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945. | |||
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015. | *''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015 og 12. februar 2016. | ||
*{{Hbr1-1|pf01073733002976|Gerd Marie Nissen-Meyer}}. | |||
*''Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942''. Utg. Foreningen Gamle Blindern. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102208021}}. | |||
*''Studentene fra 1934''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011908101}}. | |||
{{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}} | {{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | [[Kategori:Fødsler i 1915]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 2016]] | ||
[[Kategori:Lillehammer kommune]] | [[Kategori:Lillehammer kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] |
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:55
Gerd Marie Nissen-Meyer f. Hvardal (født 27. mai 1915 på Lillehammer, død 8. februar 2016) bodde i Oslo. Hun var kjemitekniker og husmor.
Hun var datter av bryggerimester Jørgen Martinus Hvardal (1868-1933) og Ellinor Bernardine Hvardal f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege Roar Nissen-Meyer (1914–2008). De fikk tre barn.
Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved Universitetet i Oslo, hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941.
I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til Sverige. Ektemannen flykta videre til Storbritannia og kom inn i Kompani Linge, hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945.
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på Silurveien sykehjem i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra Vestre gravlund. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 27. mai 2015 og 12. februar 2016.
- Gerd Marie Nissen-Meyer i Historisk befolkningsregister.
- Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942. Utg. Foreningen Gamle Blindern. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1934. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |