Gerhard Armauer Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | {{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | ||
'''[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var | '''[[Gerhard Armauer Hansen|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. | ||
På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | ||
Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det. | Armauer Hansen arbeidet som lege og drev sin medisinskal forskning på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. Også Lungegaardshospitalet hadde vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen, da spedalskheten var mest utbredt langs kysten på Vestlandet. Pleiestiftelsen var ledet av overlege [[Daniel Cornelius Danielssen]] som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. | ||
På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy. | |||
[[Armauer Hansens gate (Oslo)|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i [[Armauer Hansens vei (Bergen)|Bergen]], [[Armauer Hansens vei (Stavanger)|Stavanger]] og [[Armauer Hansens veg (Trondheim)|Trondheim]]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Gerhard Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute] | * [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute] | ||
* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager» | * [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager» | ||
* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen] | * [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen] | ||
* {{hbr1-1|pf01036708008701|Gerhard Armauer Hansen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hansen, Gerhard Henrik | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
| Linje 19: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1841]] | [[Kategori:Fødsler i 1841]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1912]] | [[Kategori:Dødsfall i 1912]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 09:57
Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.
På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Armauer Hansen arbeidet som lege og drev sin medisinskal forskning på Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 og St. Jørgens Hospital. Også Lungegaardshospitalet hadde vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen, da spedalskheten var mest utbredt langs kysten på Vestlandet. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843.
På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.
Armauer Hansens gate i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i Bergen, Stavanger og Trondheim.
Eksterne lenker
- Gerhard Armauer Hansen på Norsk biografisk leksikon
- Armauer Hansen Research Institute
- Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital, Lepramuseet Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
- Lepraarkivene i Bergen
- Gerhard Armauer Hansen i Historisk befolkningsregister.