Gerhard Armauer Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke, Armauer Hansens gate i Oslo) |
(noe mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | {{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | ||
'''[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. | '''[[Gerhard Armauer Hansen|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. | ||
På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det. | Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det. | ||
[[Armauer Hansens gate (Oslo)|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. | [[Armauer Hansens gate (Oslo)|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i [[Armauer Hansens vei (Bergen)|Bergen]], [[Armauer Hansens vei (Stavanger)|Stavanger]] og [[Armauer Hansens veg (Trondheim)|Trondheim]]. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Gerhard Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute] | * [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute] | ||
* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager» | * [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager» | ||
* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen] | * [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen] | ||
{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}} | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1841]] | [[Kategori:Fødsler i 1841]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1912]] | [[Kategori:Dødsfall i 1912]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 15:29
Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.
På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Armauer Hansen arbeidet som lege på Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 og St. Jørgens Hospital. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.
Armauer Hansens gate i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i Bergen, Stavanger og Trondheim.
Eksterne lenker
- Gerhard Armauer Hansen på Norsk biografisk leksikon
- Armauer Hansen Research Institute
- Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital, Lepramuseet Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
- Lepraarkivene i Bergen