Gerhard Stoltz-Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(Argentina-farer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gerhard Stoltz-Petersen]]''' (født 26. februar 1869 i [[Bergen]], død 14. august 1958 i Buenos Aires) var forretningsmann, konsul og landeier. | '''[[Gerhard Stoltz-Petersen]]''' (født 26. februar 1869 i [[Bergen]], død 14. august 1958 i Buenos Aires) var forretningsmann, konsul og landeier. | ||
Linje 6: | Linje 5: | ||
I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires. | I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires. | ||
I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, [[Peder Christophersen ( | I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]], bortreist. Stoltz-Petersen bestyrte konsulatet i hans fravær til mars 1906. I mellomtida var unionsoppløsningen skjedd, og Norge og Sverige fikk egne konsulater. Stoltz-Petersen fortsatte da også som svensk konsul, og det til 1907. Han fikk så nok en periode som norsk representant i Christophersens fravær, fra juli 1908 til mai 1909, og Norges nærvær i Argentina var nå oppgradert til en [[legasjon]]. I 1910 ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. | ||
Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i [[Det norske La Plata-Samfund]] og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958. | Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i [[Det norske La Plata-Samfund]] og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958. | ||
Linje 18: | Linje 17: | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0507.html ''Hvem er hvem?''] (1948), s. 507 | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0507.html ''Hvem er hvem?''] (1948), s. 507 | ||
*[http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/ROM/R.Fot.08771 Bilde av «Gerhard Pettersen, 16 1/2mnd gammel»], Kulturnett Sogn og Fjordane | *[http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/ROM/R.Fot.08771 Bilde av «Gerhard Pettersen, 16 1/2mnd gammel»], Kulturnett Sogn og Fjordane | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052994040042|Gerhard Stoltz-Petersen}}. | |||
Linje 29: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Konsuler]] | [[Kategori:Konsuler]] | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 20. mai 2022 kl. 07:19
Gerhard Stoltz-Petersen (født 26. februar 1869 i Bergen, død 14. august 1958 i Buenos Aires) var forretningsmann, konsul og landeier.
Han var sønn av kjøpmann Emil Petersen (1837–1912) og Louise Albertine Therese f. Stoltz (1845–1917). Etter eksamen artium på latinlinjen ved Bergens katedralskole i 1887 tok han anneneksamen ved universitetet i 1888, men begynte så å jobbe i farens firma.
I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires.
I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, «Don Pedro» Christophersen, bortreist. Stoltz-Petersen bestyrte konsulatet i hans fravær til mars 1906. I mellomtida var unionsoppløsningen skjedd, og Norge og Sverige fikk egne konsulater. Stoltz-Petersen fortsatte da også som svensk konsul, og det til 1907. Han fikk så nok en periode som norsk representant i Christophersens fravær, fra juli 1908 til mai 1909, og Norges nærvær i Argentina var nå oppgradert til en legasjon. I 1910 ble han tildelt St. Olavs Orden.
Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i Det norske La Plata-Samfund og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958.
Kilder
- Gerhard Stoltz i Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1859-1871 (1301M1) fra Digitalarkivet
- Gerhard Stoltz Petersen i folketelling 1875 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Gerhard Stoltz Petersen i folketelling 1891 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1919 (1934), s. 227-228
- Studentene fra 1919 (1969), s.
- Hvem er hvem? (1948), s. 507
- Bilde av «Gerhard Pettersen, 16 1/2mnd gammel», Kulturnett Sogn og Fjordane