Gislebakken (Strømmen): Forskjell mellom sideversjoner
(→Litteratur: Lenke) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Navnet '''[[Gislebakken ( | Navnet '''[[Gislebakken (Strømmen)|Gislebakken]]''' i [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]] er først og fremst knyttet til området fra den nåværende Engaveien og opp til jernbanen. Opprinnelig gikk hovedveien til [[Christiania]] fra [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] opp Gislebakken, og på toppen gikk den over i daværende Strømsveien, som nå heter [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Da Hovedbanen ble anlagt her i [[1853]], ble Gislebakken ført over jernbanen i plan, og [[bomvokterstue]] ble oppført, den var betjent fram til den første jernbaneundergangen ble bygd i [[1902]]. Da [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt fra [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] til [[Furuset]] i årene etter [[1910]] ble veien ført gjennom denne undergangen. | ||
Det var nokså tett bebyggelse på begge sider av Gislebakken. Eiendommen Gislebakken lå på venstre hånd, den ligger der fortsatt. På høyre hånd kom først eiendommen Mosebakke hvor Fosse og senere Stolpestad kolonial holdt til, dernest Skomakerhuset, Møllerstua og Møllerboligen helt øverst ved jernbanen. I tillegg skal de to skjenkestuene Helpaa og Klengpaa ha ligget i det samme området. | Det var nokså tett bebyggelse på begge sider av Gislebakken. Eiendommen Gislebakken lå på venstre hånd, den ligger der fortsatt. På høyre hånd kom først eiendommen Mosebakke hvor Fosse og senere Stolpestad kolonial holdt til, dernest Skomakerhuset, Møllerstua og Møllerboligen helt øverst ved jernbanen. I tillegg skal de to skjenkestuene Helpaa og Klengpaa ha ligget i det samme området. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Kartskissen viser hvor Gislebakken lå i sin tid. Kartgrunnlaget er opptegnet i 1950. | Image:Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Kartskissen viser hvor Gislebakken lå i sin tid. Kartgrunnlaget er opptegnet i 1950. | ||
Image:Gislebakken, Strømsveien 130.jpg|Eiendommen Gislebakken med nåværende adresse Strømsveien 130 fotografert rundt 1920. | Image:Gislebakken, Strømsveien 130.jpg|Eiendommen Gislebakken med nåværende adresse Strømsveien 130 fotografert rundt 1920. Foto: Ukjent. | ||
Image:Postkort 1906 adresse Gisledalen.jpg|Postkortet fra 1906 er adressert til Fernanda Nordberg, Gisledalen, Strømmen og viser at Gisledal da var i daglig bruk. | Image:Postkort 1906 adresse Gisledalen.jpg|Postkortet fra 1906 er adressert til Fernanda Nordberg, Gisledalen, Strømmen og viser at Gisledal da var i daglig bruk. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Navnet Gislebakken i Strømmen i Lillestrøm kommune er først og fremst knyttet til området fra den nåværende Engaveien og opp til jernbanen. Opprinnelig gikk hovedveien til Christiania fra Gisledal opp Gislebakken, og på toppen gikk den over i daværende Strømsveien, som nå heter Gamle Strømsvei. Da Hovedbanen ble anlagt her i 1853, ble Gislebakken ført over jernbanen i plan, og bomvokterstue ble oppført, den var betjent fram til den første jernbaneundergangen ble bygd i 1902. Da Strømsveien ble anlagt fra Lillestrøm til Furuset i årene etter 1910 ble veien ført gjennom denne undergangen.
Det var nokså tett bebyggelse på begge sider av Gislebakken. Eiendommen Gislebakken lå på venstre hånd, den ligger der fortsatt. På høyre hånd kom først eiendommen Mosebakke hvor Fosse og senere Stolpestad kolonial holdt til, dernest Skomakerhuset, Møllerstua og Møllerboligen helt øverst ved jernbanen. I tillegg skal de to skjenkestuene Helpaa og Klengpaa ha ligget i det samme området.
Kartskissen viser hvor Gislebakken lå i sin tid. Kartgrunnlaget er opptegnet i 1950.
Eiendommen Gislebakken med nåværende adresse Strømsveien 130 fotografert rundt 1920. Foto: Ukjent.
Postkortet fra 1906 er adressert til Fernanda Nordberg, Gisledalen, Strømmen og viser at Gisledal da var i daglig bruk.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.