Gisledal Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Sagdalen Spinneribygningen fra 1888.png|thumb|300px|Spinneribygningen fra 1888. Transport av ullvarer fra Gisledal Uldvarefabrik 1915. Fra venstre Eugen Johannessen, Greni, Aage Levin Albert Sersjant. Øverst i trappen står Emil Levin og Sven Johansen.]]
[[Bilde:Sagdalen Spinneribygningen fra 1888.png|thumb|300px|Spinneribygningen fra 1888. Transport av ullvarer fra Gisledal Uldvarefabrik 1915. Fra venstre Eugen Johannessen, Greni, Aage Levin Albert Sersjant. Øverst i trappen står Emil Levin og Sven Johansen. Foto: Akershusbasen]]
'''[[Gisledal Uldvarefabrik]]''' var den første av flere bedrifter innenfor ull, shoddy og tekstil i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]. Gjennom årene har selskapene hatt flere navn og virksomhetsområder.
'''[[Gisledal Uldvarefabrik]]''' var den første av flere bedrifter innenfor ull, shoddy og tekstil i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]. Gjennom årene har selskapene hatt flere navn og virksomhetsområder.


Gisledal Uldvarefabrik ble startet av Magnus Ryen og Emil Levin i [[1888]]. Nedre mølle ble innrettet for dette formålet, og det gamle vannhjulet ble nyttet som drivkraft. Også trebygningen nedenfor Nedre mølle tilhørte bedriften, den ble senere gjerne omtalt som spinneribygningen. Spinnerimestere var Emil Levin født [[1867]] og G. H. Hultgren født [[1865]], begge svenskfødte.  
Gisledal Uldvarefabrik ble startet av Magnus Ryen og Emil Levin i [[1888]]. Nedre mølle ble innrettet for dette formålet, og det gamle [[vannhjul]]et ble nyttet som drivkraft. Også trebygningen nedenfor Nedre mølle tilhørte bedriften, den ble senere gjerne omtalt som spinneribygningen. Spinnerimestere var Emil Levin født [[1867]] og G. H. Hultgren født [[1865]], begge svenskfødte.  


Her er noen av navnene som er benyttet.
Her er noen av navnene som er benyttet.
Linje 15: Linje 15:
* A/S Norsk Tekstil
* A/S Norsk Tekstil


Kristiania Tekstilfabrik A/S overtok Gisledal Uldvarefabrik i [[1910]], drev godt og hadde 25 ansatte. Ved brannen i 1924 står Kristiania Tekstilfabrik fortsatt oppført som eier, men i [[1930]] overtok Ingeniør [[Knut H. Ryen]] ([[1879]]-[[1968]]) bygningen Nedre mølle.
Kristiania Textilfabrik A/S overtok Gisledal Uldvarefabrik i [[1910]], drev godt og hadde 25 ansatte. Ved brannen i 1924 står Kristiania Textilfabrik fortsatt oppført som eier, men i [[1930]] overtok Ingeniør [[Knut H. Ryen]] ([[1879]]-[[1968]]) bygningen Nedre mølle.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Gisledal Textilfabrik og Gisledal Valsemølle.jpg|Gisledal Textilfabrik og Gisledal Valsemølle. Felles brosjyre.
Gisledalens Uldspinderi Conto Courant.jpg|Conto Courant fra Figgen til Gisledalens Uldspinderi.
Gisledalens Uld.jpg|Faktura fra Figgen til Gisledalens Uldspinneri.
</gallery>




Linje 22: Linje 28:
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.  
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.  
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
* [[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. 1955.
* [[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}




[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Etableringer i 1888]]
[[Kategori:Etableringer i 1888]]
[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 10:06

Spinneribygningen fra 1888. Transport av ullvarer fra Gisledal Uldvarefabrik 1915. Fra venstre Eugen Johannessen, Greni, Aage Levin Albert Sersjant. Øverst i trappen står Emil Levin og Sven Johansen. Foto: Akershusbasen

Gisledal Uldvarefabrik var den første av flere bedrifter innenfor ull, shoddy og tekstil i Gisledal. Gjennom årene har selskapene hatt flere navn og virksomhetsområder.

Gisledal Uldvarefabrik ble startet av Magnus Ryen og Emil Levin i 1888. Nedre mølle ble innrettet for dette formålet, og det gamle vannhjulet ble nyttet som drivkraft. Også trebygningen nedenfor Nedre mølle tilhørte bedriften, den ble senere gjerne omtalt som spinneribygningen. Spinnerimestere var Emil Levin født 1867 og G. H. Hultgren født 1865, begge svenskfødte.

Her er noen av navnene som er benyttet.

  • Gisledal Uldvarefabrik
  • Gisledalens Uldspinderi
  • Norsk Shoddyfabrikk A/S
  • Shoddifabrikken
  • Filleriveriet – et navn som bare var brukt muntlig
  • Kristiania Tekstilfabrik A/S fra 1910 til 1930
  • Væveri
  • Dampfarveri
  • A/S Norsk Tekstil

Kristiania Textilfabrik A/S overtok Gisledal Uldvarefabrik i 1910, drev godt og hadde 25 ansatte. Ved brannen i 1924 står Kristiania Textilfabrik fortsatt oppført som eier, men i 1930 overtok Ingeniør Knut H. Ryen (1879-1968) bygningen Nedre mølle.


Litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjonNettbiblioteket