Gjøvik gård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(noen lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Gjøvik gård 2006.jpg|Gjøvik gård i 2006.|Mahlum.}} | {{thumb høyre|Gjøvik gård 2006.jpg|Gjøvik gård i 2006.|Mahlum.}} | ||
'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere | '''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gardens grunn. Gjøvik gård er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Hele eiendommen med bygninger og park er fredet. Parken er åsted for [[Gjøvikmarken]], som arrangeres ei uke i september. | ||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. | Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte alle sine verdier i 1857 og dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | ||
Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Wexel Hansen Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. | Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Wexel Hansen Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle betegnes Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen. Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | ||
== Gjøvik gård var en stor arbeidsplass== | == Gjøvik gård var en stor arbeidsplass== | ||
Gården var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Ei stund var det stort grisefjøs her. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.» | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*{{folketelling|bf01058259001257|Giøvig Nedre}} | |||
*{{folketelling|gf01038054000459|Qvartal 120|1865|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling|gf01038054000459|Qvartal 120|1865|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|gf01053328000907|Qvartal 120, No. 1|1870|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling|gf01053328000907|Qvartal 120, No. 1|1870|Gjøvik kjøpstad}} | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843'', Gjøvik historielag 1994. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}. | *Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843'', Gjøvik historielag 1994. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}. | ||
*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.] | *Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 10:46
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyre Gjøvik gård, tidligere kalt Nedre Gjøvik og Ner-Gjøvik, er en tidligere gård i Gjøvik kommune (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen Gjøvik, og deler av Sørbyen er bygd på gardens grunn. Gjøvik gård er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Hele eiendommen med bygninger og park er fredet. Parken er åsted for Gjøvikmarken, som arrangeres ei uke i september.
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra Øvre Gjøvik og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til Hunnselva og Mjøsa. Forpakter på Biri Glassverk, Caspar Kauffeldt, kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte Gjøvigs Glasværk i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig empirestil stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt testamenterte alle sine verdier i 1857 og dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.
Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Wexel Hansen Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter Augusta. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. Generalkrigskommissær Alf Mjøen overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for Arbeiderdemokratene først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle betegnes Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen. Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.
Gjøvik gård var en stor arbeidsplass
Gården var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Ei stund var det stort grisefjøs her. I 1923 skreiv Jørgine Fjeldstad i Nordlia at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»
Kilder og litteratur
Eksterne lenker
- Giøvig Nedre i folketelling {{{3}}} fra Digitalarkivet
- Qvartal 120 i folketelling 1865 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Qvartal 120, No. 1 i folketelling 1870 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Søndenfor Broen i folketelling 1875 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Nedre Gjøvik i folketelling 1880 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Industrigt. 3 og Strandgt. 18 i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Nedre Gjøvik i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Industrigaten 3 Kv.120 nr.1 Gjøvik Gård i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Korshavn, Jan Håvar: Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843, Gjøvik historielag 1994. Mal:Bokhylla.
- Norland, Lissie: Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. Digital utgave.