564
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. | '''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med [[Mjøsmuseet]]. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for [[Gjøvikmarken]], siden 1962. Gjøvik gård ble fredet i 2008 med bygninger og park. | ||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | == Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter == | ||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte derfor Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | |||
Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter | Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | ||
== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | == Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | ||