Gjøvik i skjønnlitteraturen

Gjøvik i skjønnlitteraturen: I motsetning til nabobyene Hamar og Lillehammer er ikke Gjøvik kjent for sine litterater. Hamarsingene kan være stolte av Knut Faldbakken og Rolf Jacobsen, mens dølabyen Lillehammer har en generelt stor "kulturell kapital", med blant annet Sigrid Undset og Stig Sæterbakken på lista over framstående forfattere. Gjøvik kan ikke skryte av særlig mer enn Knut Hamsuns og Johan Bojers korte opphold i byen.

Vestopplandsbyen Gjøvik har imidlertid vært scenen i en del romaner. Handlinga i Faldbakkens kontroversielle "Sin mors hus" (1969) foregår ikke i forfatterens hjemby, men på Gjøvik. Også filmen som var basert på Faldbakkens roman, ble tatt opp i byen.

Dag Solstads "Roman 1987" skildrer en journalist og historiker som flytter til Lillehammer. I jobben som journalist i Dagningen blir han imidlertid sendt til Gjøvik på oppdrag. Solstad er kjent for å bruke de små innlandsbyene som kulisser, men Gjøvik har aldri vært hovedscenen i noen av hans bøker.

"Augusta og Bjørnstjerne" (1997) er Gerd Brantenbergs roman om kjærlighetsforholdet mellom Augusta Mjøen og Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og Mjøen skal ha vært hemmelig forlova, og forfatteren ble en husvenn på Mjøen-familiens eiendom Gjøvik gård.

Geir Pollen bodde i flere år i Gjøvik-distriktet, og hans "Når den gule solen brenner" (2002) har en innledende del som utvilsomt er basert på småbyen ved Mjøsa.