Gjøvik i skjønnlitteraturen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. sep. 2009 kl. 15:39 av Olve Utne (samtale | bidrag) (litt mer formatering: verktitler i kursiv -- se «Kursiv» i stilmanualen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gjøvik i skjønnlitteraturen: I motsetning til nabobyene Hamar og Lillehammer er ikke Gjøvik kjent for sine litterater. Hamarsingene kan være stolte av Knut Faldbakken og Rolf Jacobsen, mens dølabyen Lillehammer har en generelt stor «kulturell kapital», med blant annet Sigrid Undset og Stig Sæterbakken på lista over framstående forfattere. Gjøvik kan ikke skryte av særlig mer enn Knut Hamsuns og Johan Bojers korte opphold i byen.

Vestopplandsbyen har imidlertid vært scenen i en del romaner. Inga Siems debutroman het Driften den røde - tanken den blå (1985). Siem, som er født på Gjøvik, lot en del scener utspilles i byen.

Dag Solstads Roman 1987 skildrer en journalist og historiker som flytter til Lillehammer. I jobben som journalist i Dagningen får han imidlertid en del med Gjøvik å gjøre, blant annet på grunn av samarbeidet mellom de to arbeiderpartiavisene Dagningen og Oppland Arbeiderblad. Solstad er kjent for å bruke de små innlandsbyene som kulisser, men Gjøvik har aldri vært hovedscenen i noen av hans bøker.

Augusta og Bjørnstjerne (1997) er Gerd Brantenbergs roman om kjærlighetsforholdet mellom Augusta Mjøen og Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og Mjøen skal ha vært hemmelig forlova, og forfatteren ble en husvenn på Mjøen-familiens eiendom Gjøvik gård.

Geir Pollen bodde i flere år i Gjøvik-distriktet, og hans Når den gule solen brenner (2002) har en innledende del som utvilsomt er basert på småbyen ved Mjøsa.

Handlinga i Knut Faldbakkens kontroversielle Sin mors hus (1969) foregår i småbyen «Sander», som nok minner om forfatterens hjemby Hamar. Men filmen som var basert på Faldbakkens roman (1974), ble tatt opp på Gjøvik.