Gjøviks gamle rådhus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gjøviks gamle rådhus]]''' lå i krysset [[Hunnsvegen]]-[[Øvre Torvgate (Gjøvik)|Øvre Torvgate]]. Bygget ble brukt som rådhus fra 1927 til 1980. Bystyret vedtok 25. februar 1926 at Gjøvik skulle starte bygging av et rådhus, noe mjøsbyen ikke hadde hatt tidligere. En av initiativtakerne var ordfører [[Niels Ødegaard]]. Bygginga foregikk som nødsarbeid der staten bevilga et bidrag pr. ansatt. | <onlyinclude>{{Thumb|Gjøvik gamle rådhus Hunnsvegen 1948.jpg|Rådhuset sett fra Hunnsvegen (1948).| | ||
[[Nelly Westby Knutsen]]}} | |||
'''[[Gjøviks gamle rådhus]]''' lå i krysset [[Hunnsvegen]]-[[Øvre Torvgate (Gjøvik)|Øvre Torvgate]]. Bygget ble brukt som rådhus fra 1927 til 1980. Bystyret vedtok 25. februar 1926 at Gjøvik skulle starte bygging av et rådhus, noe mjøsbyen ikke hadde hatt tidligere. En av initiativtakerne var ordfører [[Niels Ødegaard]]. Bygginga foregikk som [[nødsarbeid]] der staten bevilga et bidrag pr. ansatt. | |||
Våren 1927 sto bygget ferdig, og her ble det lokaler til formannskapet, kemneren, byingeniøren, kretssjukekassa, forsorgsvesenet, politiet | Våren 1927 sto bygget ferdig, og her ble det lokaler til formannskapet, kemneren, byingeniøren, kretssjukekassa, forsorgsvesenet, politiet, [[Gjøvik vinmonopol|polet]] og [[Gjøvik bibliotek|biblioteket]]. | ||
Biblioteket fikk først lokaler på loftet, men flytta i 1951 ned i polets gamle lokaler i første etasje. | |||
I 1951 ble Telegrafbygget oppført på nabotomta i Øvre Torvgate, og rådhuset fikk da et tilbygg som bandt sammen de to bygningsvolumene.</onlyinclude> | |||
Bygget ble brukt av den kommunale administrasjonen til 1980, da [[Gjøvik rådhus|Gjøviks nye rådhus]] ble innvia. | Bygget ble brukt av den kommunale administrasjonen til 1980, da [[Gjøvik rådhus|Gjøviks nye rådhus]] ble innvia. | ||
| Linje 7: | Linje 13: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Hansen, Bjørn Olav: «En arkitekt ser tilbake - byutviklingen i Gjøvik», i ''Årbok for Gjøvik historielag 1988'', s. 50-51. | *Hansen, Bjørn Olav: «En arkitekt ser tilbake - byutviklingen i Gjøvik», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik historielag 1988]]'', s. 50-51. | ||
*[[Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen. Niels Ødegaard'', Gjøvik 2003, s. 107-108. | *[[Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen. Niels Ødegaard'', Gjøvik 2003, s. 107-108. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Gjøviks gamle rådhus lå i krysset Hunnsvegen-Øvre Torvgate. Bygget ble brukt som rådhus fra 1927 til 1980. Bystyret vedtok 25. februar 1926 at Gjøvik skulle starte bygging av et rådhus, noe mjøsbyen ikke hadde hatt tidligere. En av initiativtakerne var ordfører Niels Ødegaard. Bygginga foregikk som nødsarbeid der staten bevilga et bidrag pr. ansatt.
Våren 1927 sto bygget ferdig, og her ble det lokaler til formannskapet, kemneren, byingeniøren, kretssjukekassa, forsorgsvesenet, politiet, polet og biblioteket.
Biblioteket fikk først lokaler på loftet, men flytta i 1951 ned i polets gamle lokaler i første etasje.
I 1951 ble Telegrafbygget oppført på nabotomta i Øvre Torvgate, og rådhuset fikk da et tilbygg som bandt sammen de to bygningsvolumene.
Bygget ble brukt av den kommunale administrasjonen til 1980, da Gjøviks nye rådhus ble innvia.
Kilder og litteratur
- Hansen, Bjørn Olav: «En arkitekt ser tilbake - byutviklingen i Gjøvik», i Årbok for Gjøvik historielag 1988, s. 50-51.
- Paulsberg, Terje: Høvdingen. Niels Ødegaard, Gjøvik 2003, s. 107-108.