Gjengjerden 1514: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gjengjerden 1514''' var en [[gjerd]] ([[skatt]]) som ble krevd inn fra bønder på deler av [[Østlandet]]. | {{leksikon|Gjerd}} | ||
'''Gjengjerden 1514''' var en [[gjerd]] ([[skatt]]) som ble krevd inn fra bønder på deler av [[Østlandet]]. Skattelisten opplyser navnene på bøndene som betalte skatt, som regel [[fornavn]] og gårdsnavn, og er en viktig kilde både når det gjelder [[bosettingshistorie]] og [[slektshistorie]]. | |||
Skattelisten for gjengjerden 1514 er trykt i ''[[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarh.]]'' | |||
== Bruk i lokal- og slektshistorie == | |||
Gjengjerden dekker en forholdsvis liten del av Norge, og fyller bare sju sider i den trykte utgaven av ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarh.'' Den er direkte transkribert, og har dermed et vanskelig språk og skrivemåter for person- og stedsnavn som kan være nokså langt unna moderne skrivemåte. For eksempel har [[Onsøy]] blitt til Odenszøø. Andre navn er helt greie å forstå, som Raade for [[Råde]]. | |||
For de områder den dekker gir den en oversikt over skattebetalere og hvilke gårder de bor på, og den er dermed til nytte for de som arbeider med gårdshistorie og/eller slektshistorie i denne tida. Oversikten over gårder må ikke forstås som en fullstendig liste over gårder i de enkelte områdene. Den lister opp de gårder det er krevd inn skatt fra, og dermed er [[kirkegods]], [[krongods]] og en del annet ikke nevnt. | |||
== Litteratur og kilder == | |||
* ''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. 1887. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121024002}}. | |||
. | |||
{{Verktøyboden}} | |||
{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Skatt]] | [[Kategori:Skatt]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kjeldeomtaler]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:05
Gjengjerden 1514 var en gjerd (skatt) som ble krevd inn fra bønder på deler av Østlandet. Skattelisten opplyser navnene på bøndene som betalte skatt, som regel fornavn og gårdsnavn, og er en viktig kilde både når det gjelder bosettingshistorie og slektshistorie.
Skattelisten for gjengjerden 1514 er trykt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarh.
Bruk i lokal- og slektshistorie
Gjengjerden dekker en forholdsvis liten del av Norge, og fyller bare sju sider i den trykte utgaven av Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarh. Den er direkte transkribert, og har dermed et vanskelig språk og skrivemåter for person- og stedsnavn som kan være nokså langt unna moderne skrivemåte. For eksempel har Onsøy blitt til Odenszøø. Andre navn er helt greie å forstå, som Raade for Råde.
For de områder den dekker gir den en oversikt over skattebetalere og hvilke gårder de bor på, og den er dermed til nytte for de som arbeider med gårdshistorie og/eller slektshistorie i denne tida. Oversikten over gårder må ikke forstås som en fullstendig liste over gårder i de enkelte områdene. Den lister opp de gårder det er krevd inn skatt fra, og dermed er kirkegods, krongods og en del annet ikke nevnt.
Litteratur og kilder
- Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket.
.