Gjersjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(f1)
Ingen redigeringsforklaring
 
(37 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Gjersjøen]]''' er siden [[1970-årene]] drikkevansskilde for Oppegård og Ås kommuner, og er derfor med sin beliggenhet mellom de viktige og traffikerte hovedveiene, utsatt for forurensningsrisiko. Tradisjonelt har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av Gamle
<onlyinclude>{{thumb|Gjersjoen fra Gamle Mossevei SJO.JPG|Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei.|Siri Johannessen|2008}}</onlyinclude>
Mossevei i [[1860]]. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- ([[Kongeveien]]) og på vestsiden ([[Hvitebjørnveien]]). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar, er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom [[Flåtestad]] på østsiden og [[Kurud]] på vestsiden. </onlyinclude>
{{thumb|Mot Kantorasen fra sor.JPG|Mot Kantoråsen fra sør.|Egil Wenger}}
Her var det flåtetrafikk før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider, helt opp til i [[1920-årene]]. Etter [[Svartedauen]] har overfarten her vært en del av [[Kirkeveien]], veien som befolkningen øst i sognet måtte benytte for å komme til kirke på [[Svartskog]] og på [[Nesodden]]. I [[2005]] ble det funnet en [[stokkebåt]] på bunnen av sjøen, nær flåtetraseen. Stokkebåten, også kalt [[Gjersjøbåten]], er nå hevet og i bevaringsprosess ved [[Follo museum]].
{{thumb|Fra V. Ingierasen Gjersjovoka.JPG|Fra Ingieråsen mot sørvest.|Egil Wenger}}
{{thumb|Fra Ingierkollen Kjerringnebba Svartskog bak.JPG|Fra Ingierkollen og Kjerringnebba med Svartskog i bakgrunnen mot vest.|Egil Wenger}}
{{thumb|Fra Gjersjobruasen sorover.JPG|Fra Gjersjøbruåsen mot sør.|Egil Wenger}}
<onlyinclude>'''[[Gjersjøen]]''' (''Gjerdissjor'', ''Gerdassior'', ''Gjer Søen'', ''Gerdasør'') er en innsjø i [[Nordre Follo kommune]] og stikker inn i [[Ås kommune]] lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet ''«gerd»'' ([[middelalderen]]), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje ''«gher»'' som betyr framspringende klippe i vannet, jf ''Gjerdingsnebba'', som senere er blitt til ''Kjerringnebba''. </onlyinclude>


I dag ligger Gjersjøen ca. 70 moh. I riktig gamle tider var Gjersjøen en del av havet. Landhevingene skilte den og nabosjøen [[Årungen]] fra havet for 6-7000 år siden. Før det var [[Svartskogplatået]] en øy, i likhet med Nesodden.
Fem bekker renner ut i Gjersjøen, fire i den søndre delen og en i nordre. Kantorbekken kommer fra Kolbotnvann, og renner ut ved [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]]. Fra området i sør ved Nordbykrysset (nordskråningen av Ski-morenen) kommer Vassflobekken og renner ut ved [[Ringnes]]. Dalsbekken kommer fra Nærevann og Midtsjø i Ski, Sætrebekken fra Tusse-Assuren-Bukkesti, og Greverudbekken fra Grytetjern og Snipetjern. De to siste renner ut i Slorene, Langslorene på [[Oppegård]]-sida, og Vinebergslorene på Ås-siden ([[Nøstvet (Ås)|Nøstvet]]).  


For alle som ferdes langs E6 mellom [[Oslo]] og [[Moss]], og [[E18]] - [[Mosseveien]] - mellom Oslo og [[Askim]], eller for den saks skyld, [[Gamle Mossevei]], vil være vel kjent med Gjersjøens vannspeil rett nord for [[Vinterbro]]. Gjersjøen ligger mindre enn 2 mil fra Oslo, faktisk under en kilometer sør for bygrensa, men er likevel en perle i urørt natur langs breddene. Fra østsiden, langs Gamle Mossevei, kan du faktisk bare så vidt se tettbebyggelsen du vet er på andre siden av sjøen. Mest synlig er sivilisasjonenj i sør, i [[Ås kommune]], der finner vi [[Ringnes]] med det karakteristiske [[Hjulet]], og trafiknutepunktet mellom [[E6]] og E18. Vi skimter både et kloakkrenseanlegg og kanske de høyt oppstikkende attraksjonene på [[Tusenfryd]]. Velkjent er også etablissementene [[Villa Sandvigen]] og [[Tyrigrava]].
I Slorene vekser den næringsrike sivplantene streppert. Den ble slått på lav vannstand (regulert) fram til 1920-årene og brukt til for. Vannstanden i Gjersjøen har vært lavere enn i dag, før oppdemmingen på grunn av flomsag-driften i Gjersjøelva (i regi av [[Hvitebjørngodset]], og senere [[Ljansbruket]]) på 16-1700-tallet.  


{{f1}}
Tidlig på 1900-tallet ble vannstanden senket med 1-2 meter for å sikre Mosseveien, som var bygget ca. 1860, mot oversvømmelse og utrasing. Da var flomsagdriften vesentlig redusert, og dampsager hadde overtatt for en kortere periode. Fra tidlig på 1900-tallet tok man elektrisiteten i bruk.
[[Kategori:Oppegård kommune]]
== Gjersjøen som drikkevann ==
I 1961 ble det godkjent at Oppegård kunne bruke Gjersjøen som drikkevannskilde, under forutsetning av at kloakkinnsig sørfra måtte avskjermes og føres ut i [[Bunnefjorden]]. Kloakkrenseanlegget nord i Gjersjøen (i bruk siden 1957), ble erstattet av en tunnel som fører kloakken til Bekkelaget rensestasjon i Oslo. Nordre Follo Kloakkrenseanlegg,  interkommunalt renseanlegg for Oppegård, Ski og Ås, ble etablert ved Ringnes i Ås, og tatt i bruk i 1972.
 
Med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene [[E6]] og [[E18]], er Gjersjøen utsatt for forurensningsrisiko. Historisk har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av [[Gamle Mossevei]] langs vestbredden av Gjersjøen i 1860. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- (Kongeveien) og på vestsiden (Hvitebjørnveien). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] på østsiden og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] på vestsiden. Her var det nok flåtetrafikk allerede før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i 1920-årene.
 
== Gjersjøbåten ==
Etter [[Svartedauen]] har overfarten her vært en del av Kirkeveien, veien som befolkningen øst i sognet måtte benytte for å komme til kirke på [[Svartskog]] og på [[Nesodden kommune|Nesodden]]. I 2005 ble det funnet en [[stokkebåt]] på bunnen av sjøen, nær flåtetraseen. Stokkebåten, også kalt [[Gjersjøbåten]], er nå hevet og i bevaringsprosess ved [[Follo museum]]. Under hevingen i 2009 ble det funnet enda en stokkebåt, som er under nærmere undersøkelse og vurdering.
 
Inntil ca. 6-7000 år før vår tidsregning var Gjersjøen en del av havet. Landhevingene skilte den og nabosjøen [[Årungen]] fra havet. Før det var Svartskogplatået en øy, slik også Nesodden var dengang. I dag ligger Gjersjøen ca. 40 moh.
 
== Bilrace på isen ==
I mellomkrigsårene - fra 1920 til langt ut i 1930-årene – ble det arrangert bilrace på isen på Gjersjøen – med [[Villa Sandvigen]] som hovedkvarter, og hagen utenfor som tribune. Etter krigen ble det også arrangert travløp på Gjersjø-isen.
 
==Bebyggelsen langs Gamle Mossevei langs Gjersjøen==
For alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Moss, og E18 - Mosseveien - mellom Oslo og Askim, eller for den saks skyld, Gamle Mossevei, vil være vel kjent med Gjersjøens vannspeil rett nord for [[Vinterbro]]. Gjersjøen ligger mindre enn 2 mil fra Oslo, nordspissen på sjøen er faktisk under en kilometer sør for bygrensa, men sjøen likevel en perle i urørt natur langs breddene. Fra vestsiden, langs Gamle Mossevei, kan du faktisk bare så vidt se tettbebyggelsen du vet er på andre siden av sjøen.
 
Mest synlig er sivilisasjonen i sør, i Ås kommune, der finner vi [[Ringnes skysstasjon|Ringnes]] med det karakteristiske Hjulet, og trafikknutepunktet mellom E6 og E18. Vi skimter både  kloakkrenseanlegget, og de høyt oppstikkende attraksjonene på Tusenfryd. Velkjent er også etablissementene [[Villa Sandvigen]] og [[Tyrigrava]] langs [[Gamle Mossevei]] i Oppegård kommune i den nordlige delen og [[Tangen kafé (Ås)|Tangen kafé]] og [[Hjulet]], gamle [[Ringnes skysstasjon]] i Ås kommune i sør.
<gallery>
Fil:631 Gjersjøen, Oppegaard - no-nb digifoto 20150825 00107 bldsa PK23801.jpg
Fil:634 Gjersjøen - no-nb digifoto 20150825 00108 bldsa PK23802.jpg|Flåtestad ved Gjersjøen
Fil:633 Gjersjøen, Oppegaard - no-nb digifoto 20150825 00106 bldsa PK23800.jpg|Gjersjøen sett fra Slorene
Gamle Mossevei Wilse.jpg|Parti av [[Gamle Mossevei]] langs Gjersjøen.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1932}}
Fil:Ås, Gjersjøen, Hjulet 02.JPG|Hjulet på Ringnes {{byline|Siri Johannessen|2008}}
</gallery>
 
== Kilder ==
*[http://www.oppegaard-historielag.org ''Oppegård Leksikon'' v/Erik Ballangrud jf. Oppegård Historielags nettsted]
*Lokalavisen Oppegård 12.11.09
 
{{Artikkelkoord|59.7878|N|10.7803|Ø}}
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Vatn i Akershus]]
[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
[[Kategori:Veger]]
{{F1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 28. nov. 2022 kl. 12:40

Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei.
Foto: Siri Johannessen (2008).
Mot Kantoråsen fra sør.
Foto: Egil Wenger
Fra Ingieråsen mot sørvest.
Foto: Egil Wenger
Fra Ingierkollen og Kjerringnebba med Svartskog i bakgrunnen mot vest.
Foto: Egil Wenger
Fra Gjersjøbruåsen mot sør.
Foto: Egil Wenger

Gjersjøen (Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Nordre Follo kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» (middelalderen), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba.

Fem bekker renner ut i Gjersjøen, fire i den søndre delen og en i nordre. Kantorbekken kommer fra Kolbotnvann, og renner ut ved Vassbonn. Fra området i sør ved Nordbykrysset (nordskråningen av Ski-morenen) kommer Vassflobekken og renner ut ved Ringnes. Dalsbekken kommer fra Nærevann og Midtsjø i Ski, Sætrebekken fra Tusse-Assuren-Bukkesti, og Greverudbekken fra Grytetjern og Snipetjern. De to siste renner ut i Slorene, Langslorene på Oppegård-sida, og Vinebergslorene på Ås-siden (Nøstvet).

I Slorene vekser den næringsrike sivplantene streppert. Den ble slått på lav vannstand (regulert) fram til 1920-årene og brukt til for. Vannstanden i Gjersjøen har vært lavere enn i dag, før oppdemmingen på grunn av flomsag-driften i Gjersjøelva (i regi av Hvitebjørngodset, og senere Ljansbruket) på 16-1700-tallet.

Tidlig på 1900-tallet ble vannstanden senket med 1-2 meter for å sikre Mosseveien, som var bygget ca. 1860, mot oversvømmelse og utrasing. Da var flomsagdriften vesentlig redusert, og dampsager hadde overtatt for en kortere periode. Fra tidlig på 1900-tallet tok man elektrisiteten i bruk.

Gjersjøen som drikkevann

I 1961 ble det godkjent at Oppegård kunne bruke Gjersjøen som drikkevannskilde, under forutsetning av at kloakkinnsig sørfra måtte avskjermes og føres ut i Bunnefjorden. Kloakkrenseanlegget nord i Gjersjøen (i bruk siden 1957), ble erstattet av en tunnel som fører kloakken til Bekkelaget rensestasjon i Oslo. Nordre Follo Kloakkrenseanlegg, interkommunalt renseanlegg for Oppegård, Ski og Ås, ble etablert ved Ringnes i Ås, og tatt i bruk i 1972.

Med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene E6 og E18, er Gjersjøen utsatt for forurensningsrisiko. Historisk har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av Gamle Mossevei langs vestbredden av Gjersjøen i 1860. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- (Kongeveien) og på vestsiden (Hvitebjørnveien). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom Flåtestad på østsiden og Kurud på vestsiden. Her var det nok flåtetrafikk allerede før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i 1920-årene.

Gjersjøbåten

Etter Svartedauen har overfarten her vært en del av Kirkeveien, veien som befolkningen øst i sognet måtte benytte for å komme til kirke på Svartskog og på Nesodden. I 2005 ble det funnet en stokkebåt på bunnen av sjøen, nær flåtetraseen. Stokkebåten, også kalt Gjersjøbåten, er nå hevet og i bevaringsprosess ved Follo museum. Under hevingen i 2009 ble det funnet enda en stokkebåt, som er under nærmere undersøkelse og vurdering.

Inntil ca. 6-7000 år før vår tidsregning var Gjersjøen en del av havet. Landhevingene skilte den og nabosjøen Årungen fra havet. Før det var Svartskogplatået en øy, slik også Nesodden var dengang. I dag ligger Gjersjøen ca. 40 moh.

Bilrace på isen

I mellomkrigsårene - fra 1920 til langt ut i 1930-årene – ble det arrangert bilrace på isen på Gjersjøen – med Villa Sandvigen som hovedkvarter, og hagen utenfor som tribune. Etter krigen ble det også arrangert travløp på Gjersjø-isen.

Bebyggelsen langs Gamle Mossevei langs Gjersjøen

For alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Moss, og E18 - Mosseveien - mellom Oslo og Askim, eller for den saks skyld, Gamle Mossevei, vil være vel kjent med Gjersjøens vannspeil rett nord for Vinterbro. Gjersjøen ligger mindre enn 2 mil fra Oslo, nordspissen på sjøen er faktisk under en kilometer sør for bygrensa, men sjøen likevel en perle i urørt natur langs breddene. Fra vestsiden, langs Gamle Mossevei, kan du faktisk bare så vidt se tettbebyggelsen du vet er på andre siden av sjøen.

Mest synlig er sivilisasjonen i sør, i Ås kommune, der finner vi Ringnes med det karakteristiske Hjulet, og trafikknutepunktet mellom E6 og E18. Vi skimter både kloakkrenseanlegget, og de høyt oppstikkende attraksjonene på Tusenfryd. Velkjent er også etablissementene Villa Sandvigen og Tyrigrava langs Gamle Mossevei i Oppegård kommune i den nordlige delen og Tangen kafé og Hjulet, gamle Ringnes skysstasjon i Ås kommune i sør.

Kilder


Koordinater: 59.7878° N 10.7803° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjersjøen&oldid=1793960»