Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ett utvalgsbilde
m (Endrer kategori.) |
(ett utvalgsbilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gjersjoen fra Gamle Mossevei SJO.JPG|Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei|Siri Johannessen|2008}} | <onlyinclude>{{thumb|Gjersjoen fra Gamle Mossevei SJO.JPG|Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei|Siri Johannessen|2008}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Mot Kantorasen fra sor.JPG|Mot Kantoråsen fra sør|Egil Wenger}} | {{thumb|Mot Kantorasen fra sor.JPG|Mot Kantoråsen fra sør|Egil Wenger}} | ||
{{thumb|Fra V. Ingierasen Gjersjovoka.JPG|Fra Ingieråsen mot sørvest|Egil Wenger}} | {{thumb|Fra V. Ingierasen Gjersjovoka.JPG|Fra Ingieråsen mot sørvest|Egil Wenger}} | ||
{{thumb|Fra Ingierkollen Kjerringnebba Svartskog bak.JPG|Fra Ingierkollen og Kjerringnebba med Svartskog i bakgrunnen mot vest|Egil Wenger}} | {{thumb|Fra Ingierkollen Kjerringnebba Svartskog bak.JPG|Fra Ingierkollen og Kjerringnebba med Svartskog i bakgrunnen mot vest|Egil Wenger}} | ||
{{thumb|Fra Gjersjobruasen sorover.JPG|Fra Gjersjøbruåsen mot sør|Egil Wenger}} | {{thumb|Fra Gjersjobruasen sorover.JPG|Fra Gjersjøbruåsen mot sør|Egil Wenger}} | ||
'''[[Gjersjøen]]''' (''Gjerdissjor'', ''Gerdassior'', ''Gjer Søen'', ''Gerdasør'') er en innsjø i [[Oppegård kommune]] og stikker inn i [[Ås kommune]] lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet ''«gerd»'' ([[Middelalderen]]), som i tilfelle henspeiler på skille mellom bygdelag, eller kanskje ''«gher»'' som betyr framspringende klippe i vannet, jf ''Gjerdingsnebba'', som senere er blitt til ''Kjerringnebba''. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gjersjøen]]''' (''Gjerdissjor'', ''Gerdassior'', ''Gjer Søen'', ''Gerdasør'') er en innsjø i [[Oppegård kommune]] og stikker inn i [[Ås kommune]] lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet ''«gerd»'' ([[Middelalderen]]), som i tilfelle henspeiler på skille mellom bygdelag, eller kanskje ''«gher»'' som betyr framspringende klippe i vannet, jf ''Gjerdingsnebba'', som senere er blitt til ''Kjerringnebba''. </onlyinclude> | ||
Fem bekker renner ut i Gjersjøen, fire i den søndre delen og en i nordre. Kantorbekken kommer fra Kolbotnvann, og renner ut ved [[Vassbonn]]. Fra området i sør ved Nordbykrysset (nordskråningen av Ski-morenen) kommer Vassflobekken og renner ut ved [[Ringnes]]. Dalsbekken kommer fra Nærevann og Midtsjø i Ski, Sætrebekken fra Tusse-Assuren-Bukkesti, og Greverudbekken fra Grytetjern og Snipetjern. De to siste renner ut i Slorene, Langslorene på Oppegård-sida, og Vinebergslorene på Ås-siden ([[Nøstvedt]]). I Slorene vekser den næringsrike sivplantene streppert. Den ble slått på lav vannstand (regulert) fram til 1920-årene og brukt til for. Vannstanden i Gjersjøen har vært lavere enn i dag, før oppdemmingen på grunn av flomsag-driften i Gjersjøelva (i regi av Hvitebjørngodset, og senere Ljansbruket) på 16-1700-tallet. Tidlig på 1900-tallet ble vannstanden senket med 1-2 meter for å sikre Mosseveien, som var bygget ca. 1860, mot oversvømmelse og utrasing. Da var flomsagdriften vesentlig redusert, og dampsager hadde overtatt for en kortere periode. Fra tidlig på 1900-tallet tok man elektrisiteten i bruk. | Fem bekker renner ut i Gjersjøen, fire i den søndre delen og en i nordre. Kantorbekken kommer fra Kolbotnvann, og renner ut ved [[Vassbonn]]. Fra området i sør ved Nordbykrysset (nordskråningen av Ski-morenen) kommer Vassflobekken og renner ut ved [[Ringnes]]. Dalsbekken kommer fra Nærevann og Midtsjø i Ski, Sætrebekken fra Tusse-Assuren-Bukkesti, og Greverudbekken fra Grytetjern og Snipetjern. De to siste renner ut i Slorene, Langslorene på Oppegård-sida, og Vinebergslorene på Ås-siden ([[Nøstvedt]]). I Slorene vekser den næringsrike sivplantene streppert. Den ble slått på lav vannstand (regulert) fram til 1920-årene og brukt til for. Vannstanden i Gjersjøen har vært lavere enn i dag, før oppdemmingen på grunn av flomsag-driften i Gjersjøelva (i regi av Hvitebjørngodset, og senere Ljansbruket) på 16-1700-tallet. Tidlig på 1900-tallet ble vannstanden senket med 1-2 meter for å sikre Mosseveien, som var bygget ca. 1860, mot oversvømmelse og utrasing. Da var flomsagdriften vesentlig redusert, og dampsager hadde overtatt for en kortere periode. Fra tidlig på 1900-tallet tok man elektrisiteten i bruk. | ||