277 588
redigeringer
(bilder) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjettum02.jpg| | {{thumb|Gjettum02.jpg|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Gjettum01.jpg|Våningshuset sett | {{thumb|Gjettum01.jpg|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
'''[[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. | '''[[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. | ||
Gården ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)|Kolsås–Dælivann landskapsvernområde]]. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og ble en [[fullgård]]. På 1400-tallet var gården eid av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], men ble senere [[krongods]]. Gjettum er sannsynligvis skilt ut fra opphavsgården Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av [[Kolsåstoppen|Kolsås]]. Den sørligste [[bygdeborg]]en på Kolsås vender mot Gjettum, [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Hauger (gård i Bærum)|Hauger]]. Etter [[Svartedauden]] var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] om fiskeretten i Vebekk (Dælibekken). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden. Gjettum gård brente kalk både på 1500- og 1600-tallet. ''Gjettum kalkovn'' leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1597 og var i bruk i 1821. Deler av [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]] ble i siste del av 1700-tallet brukt av Gjettum. Gårdens seter kan ha ligget ved Setertjern på Kolsås. Gjettum har vært lensmannsgård. I 1826 hadde Gjettum 170 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 23 tønner korn og 15 tønner potet, På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag. | Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og ble en [[fullgård]]. På 1400-tallet var gården eid av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], men ble senere [[krongods]]. Gjettum er sannsynligvis skilt ut fra opphavsgården Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av [[Kolsåstoppen|Kolsås]]. Den sørligste [[bygdeborg]]en på Kolsås vender mot Gjettum, [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Hauger (gård i Bærum)|Hauger]]. | ||
Etter [[Svartedauden]] var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] om fiskeretten i Vebekk ([[Dælibekken]]). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden. | |||
Gjettum gård [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|brente kalk]] både på 1500- og 1600-tallet. ''Gjettum kalkovn'' leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1597 og var i bruk i 1821. Deler av [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]] ble i siste del av 1700-tallet brukt av Gjettum. | |||
Gårdens seter kan ha ligget ved Setertjern på Kolsås. Gjettum har vært lensmannsgård. I 1826 hadde Gjettum 170 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 23 tønner korn og 15 tønner potet, På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag. | |||
== Øvre og Nedre Gjettum == | == Øvre og Nedre Gjettum == | ||
Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700. | Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700. | ||
1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. | 1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. | ||
I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie. | |||
Nedre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk, hvor dyreholdet opphørte i 1968. Dette hadde hoedsakelig vært storfe og griser. | |||
Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord|59|54|25|N|10|31|38|Ø}} | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
Gjettumbråtan var husmannsplass under Øvre Gjettum. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug. Den forsvunne Lubberud var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. | [[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug. | ||
Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registert brukere på plass i [[folketellingen 1875]]. | |||
== Kilder == | |||
*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.91096425790136|N|10.527967788854994|Ø}} | {{artikkelkoord|59.91096425790136|N|10.527967788854994|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Gjettum| ]] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Landskapsvern]] | |||
[[Kategori:Kolsås–Dælivann]] |