277 588
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjettum02.jpg|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Gjettum02.jpg|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Gjettum01.jpg|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Gjettum01.jpg|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
'''[[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. | '''[[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700. | Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700. | ||
1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. | 1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. | ||
I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie. | |||
Nedre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk, hvor dyreholdet opphørte i 1968. Dette hadde hoedsakelig vært storfe og griser. | |||
Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord|59|54|25|N|10|31|38|Ø}} | Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord|59|54|25|N|10|31|38|Ø}} | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er | [[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug. | ||
Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registert brukere på plass i [[folketellingen 1875]]. | |||
== Kilder == | |||
*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.91096425790136|N|10.527967788854994|Ø}} | {{artikkelkoord|59.91096425790136|N|10.527967788854994|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Gjettum| ]] | [[Kategori:Gjettum| ]] | ||