Glemmastad (Østre Toten gnr. 118): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Kallrustad flyttet siden Glemmastad til Glemmastad (Østre Toten gnr. 118): standard titteltype) |
(standard matrikkelgard-oppsett) |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Garden er delt i to bruk, [[Øver-Glemmastad]] og [[Ner-Glemmastad]] (det gamle hovedbølet). Haaken Glemmestad (1826–1906) og sønnen [[Martin Glemmestad (1862–1945)]] eide imidlertid begge bruka og dreiv Glemmastad som én gard. | Garden er delt i to bruk, [[Øver-Glemmastad]] og [[Ner-Glemmastad]] (det gamle hovedbølet). Haaken Glemmestad (1826–1906) og sønnen [[Martin Glemmestad (1862–1945)]] eide imidlertid begge bruka og dreiv Glemmastad som én gard. | ||
Småbruka [[Dølbakken (Østre Toten gnr. 118/9)|Dølbakken]], [[Glemmastadhågån]] og [[Oppsal (Nordlia)|Oppsal]] er unna Glemmastad, i tillegg til | Småbruka [[Dølbakken (Østre Toten gnr. 118/9)|Dølbakken]], [[Glemmastadhågån]] og [[Oppsal (Nordlia)|Oppsal]] er unna Glemmastad, i tillegg til flere boligeiendommer. Da garden var udelt, var blant annet husmannsplassene [[Glemmastadstuggua]] og [[Glemmastadstranda]] bebodd. I lokalhistorien på Toten er garden særlig kjent for [[Helleristningene på Glemmastadstranda|helleristningene på Glemmastadstranda]]. | ||
Husmannsplassene med samme navn i nabobygdene [[Nes på Hedmarken|Nes]] og [[Vardal]] kan være oppkalt etter Glemmastad i Nordlia. | Husmannsplassene med samme navn i nabobygdene [[Nes på Hedmarken|Nes]] og [[Vardal]] kan være oppkalt etter Glemmastad i Nordlia. | ||
== Gardsnavnet == | |||
== Det udelte Glemmastad == | |||
== Bruk == | |||
{| class="sortable wikitable" | |||
!Bnr. | |||
!Navn | |||
!Fradelt | |||
!Merknader | |||
|- | |||
|1 | |||
|[[Øver-Glemmastad]] | |||
| | |||
|Gard. | |||
|- | |||
|2 | |||
|[[Ner-Glemmastad]] | |||
| | |||
|Gard. | |||
|- | |||
|4 | |||
|[[Glemmastadhågån (Østre Toten gnr. 118/4)|Glemmastadhågån]] | |||
| | |||
|Småbruk. | |||
|- | |||
|5 | |||
|[[Oppsal (Østre Toten gnr. 118/5)|Oppsal]] | |||
| | |||
|Småbruk. | |||
|- | |||
|9 | |||
|[[Dølbakken (Østre Toten gnr. 118/9)|Dølbakken]] | |||
| | |||
|Småbruk. | |||
|} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 29: | Linje 67: | ||
*{{folketelling|bf01058260000263|Glemestad|1801|Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058260000263|Glemestad|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1218. | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1218. | ||
== Se også == | |||
*[[Matrikkelgarder i Østre Toten]] | |||
[[kategori:Nordlia]] | [[kategori:Nordlia]] |
Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:04
Glemmastad | |
---|---|
Det udelte Glemmastad med husmannsplassene «Glemmestadstuen» og «Glemmestadstøen» på kart fra 1820 | |
Alt. navn: | Glemmestad |
Sted: | Nordlia |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 118 |
Glemmastad er en matrikkelgard (gnr. 118) i Nordlia i Østre Toten kommune. Stedet ligger ved og har gitt navn til Glemmestadgutua.
Garden er delt i to bruk, Øver-Glemmastad og Ner-Glemmastad (det gamle hovedbølet). Haaken Glemmestad (1826–1906) og sønnen Martin Glemmestad (1862–1945) eide imidlertid begge bruka og dreiv Glemmastad som én gard.
Småbruka Dølbakken, Glemmastadhågån og Oppsal er unna Glemmastad, i tillegg til flere boligeiendommer. Da garden var udelt, var blant annet husmannsplassene Glemmastadstuggua og Glemmastadstranda bebodd. I lokalhistorien på Toten er garden særlig kjent for helleristningene på Glemmastadstranda.
Husmannsplassene med samme navn i nabobygdene Nes og Vardal kan være oppkalt etter Glemmastad i Nordlia.
Det udelte Glemmastad
Bruk
Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|
1 | Øver-Glemmastad | Gard. | |
2 | Ner-Glemmastad | Gard. | |
4 | Glemmastadhågån | Småbruk. | |
5 | Oppsal | Småbruk. | |
9 | Dølbakken | Småbruk. |
Kilder
- Rolf Fladby og Hans Try: Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket., s. 45.
- Glemestad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1218.