Gol stavkyrkje
Gol stavkyrkje er ei stavkyrkje frå Gol kommune i Buskerud som no står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo og tilhøyrer den regjerande monarken i Noreg.
Dendrokronologiske undersøkingar indikerer at delar av bygningen er oppført etter 1216, men den har òg element som er så tidlege som frå 1157.
Historie
Opprinneleg sto stavkyrkja – Garðar kirkja – på den gamle kyrkjegarden, 500 m sørvest for den noverande Gol kyrkje på Leikvollen i Golreppen. Dette er langt frå staden der den moderne kopien av Gol stavkyrkje vart reist i 1980-åra. Kopikyrkja står i tilknyting til eit hotell i tettstaden, som vart bebygd etter at Gol fekk jernbanestasjon. Rundt den er det reist rekonstruerte vikingtidshus og andre innslag i eit lokalt opplevingssenter.
Kyrkja har mange likskapstrekk med Hegge stavkyrkje i Valdres, og det har vore anteke at same byggmeister hadde ansvar for begge. Den sto truleg i den opprinnelige skikkelsn sin heilt til 1600-tallet, med svalgang omkring skip og kor. Takryttaren vart fornya i 1694. Samtidig vart det lagt inn ei himling over skipet, og i same periode vart det sett inn to vindauge på sørveggen i midtrommet i skipet. Omkring 1730 vart det bygd eit galleri på nordsida av skipet. Noko seinare vart kor og apsis rive, og eit nytt lafta kor oppsett. Men dei gamle materiala vart gjenbrukte til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmåleria og dei kunne verte restaurerte i samband med flyttinga.
I 1802-03 vart kyrkja utvida slik at den «tilforn altfor lille Kirke for en saa talrig Almue (var blitt) merkelig større, saa den rummer en Gang til saa mange Tilhørere som tilforn». Svalgangane rundt skipet vart rivne, og nye ytterveggar av bordkledd reisverk vart oppsette omtrent der svalgangsveggane hadde stått. Framfor vestportalen vart det reist eit våpenhus med saltak. Kyrkja fekk då den utsjånaden den hadde då J. N. Prahm teikna den i 1846.
Flytting og gjenreising
Mot slutten av 1870-åra ville kyrkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kyrkje. Fortidsminneforeningen oppfordra til å bevare stavkyrkja på staden, men kyrkjelyden ville rive den og selje materiala. Det enda med at foreininga kjøpte dei opprinnelege delane til kyrkja for 200 kroner, på det vilkåret at den vart fjerna når den nye sto ferdig.
Foreininga hadde inga tomt til kyrkja, men tidleg i 1881 vart kong Oscar II sine historiske samlingar – verdas fyrste friluftsmuseum – etablert på Bygdøy kongsgard. Kongen stilte tomt til disposisjon for gjenreisinga midt i sitt planlagde bygningsmuseum. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadane var anslått til minst 6500 kroner. I mars 1884 redda kongen prosjektet ved påta seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kyrkja vart overdrege frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg.
På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til Kristiania utsett til vinteren 1884. Oppmålingsteikningar vart i mellomtida utarbeidd av arkitekten Thorolf Prytz vinteren 1882-1883. Sidan han vart oppteken med andre oppdrag, vart ansvaret for gjenreisinga på Bygdøy overteke av arkitekt Waldemar Hansteen med byggmeisteren til kongsgarden, Torsten Torstensen som utførande arkitekt. Kyrkja vart demontert i januar 1884. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materiala til Krøderen stasjon. Derifrå fekk dei gratis skyss med jernbanen og kom uskadde fram til Bygdøy stasjon. Dei opprinnelege delane var ferdig oppsette i slutten av juli 1884, og kyrkja sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren 1885. Som museumskyrkje vart den så godt besøkt at den måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på søndagar som dei andre bygningane i samlinga til kongen.
De betydelige forandringene gjennom 1700-årene og utvidelsen i 1805 gjorde det umulig å gjenreise kirken slik den sto, men det var det heller ingen i datiden som kunne tenke seg. Kirken ble restaurert til det som var antatt å være opprinnelig form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialer ble skip, kor og apside rekonstruert. En antok at skipet hadde vært omgitt av en svalgang og hatt en takrytter, og disse delene ble gjenskapt med Borgund stavkirke som modell. Gode forbilder til detaljer som vindskiene fant man ikke i Borgund, så de ble laget etter mønster av vindskiene i Hopperstad stavkirke,
Kong Oscars samlinger ble overdratt til Norsk Folkemuseum i 1907, etter at dette hadde kjøpt nabotomten til sitt friluftsmuseum i 1898. Stavkirken forble imidlertid i kongelig eie, men forvaltes av museet.
Kyrkjebygningen
Da kirken ble flyttet og gjenreist, ønsket en bare å bevare og restaurere delene fra middelalderen. I det ytre er den derfor hovedsakelig en rekonstruksjon fra 1880-årene av nye materialer. Men store deler av hovedkonstruksjonen i skipet er bevart. Dette er: grunnstokkene, svillene, stavene, en stor del av veggtilene og stavlegjene. Mesteparten av det hevede midtrommet og avstivingssystemet er også bevart. Kirken er av typen med hevet midtrom med omgang i et rektangulært skip. Den har et litt smalere kor som avsluttes med en apside. De konstruktive delene av kor og apside forsvant ved utvidelsen i 1802-03 og måtte lages nye ved gjenreisningen.
Eksteriør
Kirken har svalgang som er laget med Borgund stavkirke som modell. En tidligere svalgang rundt skipet ble revet ved utvidelsen i 1802-03. Kirken har også sannsynligvis alltid hatt takrytter. En takrytter av middelaldersk type med to klokker ble omtalt i regnskaper fra 1600-årene. Den ble fornyet i 1694. Den nye ble antagelig stående helt til flyttingen, men hjelmen fikk skifer istedenfor bordtekking i 1821. Den vises på Prahms tegning fra 1846. Den nåværende er en rekonstruksjon fra 1880-årene med forbilde i Borgund stavkirke. Takene var opprinnelig spontekket og tjærebredd, men ble i 1820-årene tekket med skifer.
Portalar
Vestportalen er for det meste opprinnelig. Den er dekorert med kjempende drager og bladranker. Nærmest åpningen har den to halvsøyler med baser og kapiteler. Søyleskaftene er dekket med planteornamentikk, og i mønsteret er det innarbeidet kronede mannshoder. Drager og bladranker springer ut av to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Ornamentikken består av en midtdrage, to toppdrager og to mindre drager på hver sideplanke. Dørbladet har middelalderske smijernsbeslag. Som i mange andre stavkirker ble det hengslet om fra innadslående til utadslående etter brannen i Grue kirke, og da ble portalplankene sterkt forhugget. Skipets sørportal ble fjernet ved utvidelsen i 1802-03, men deler av den ble brukti det nye våpenhuset og kunne brukes som holdepunkter for arkitekt Hansteens rekonstruksjon. Korets sørportal var delvis bevart og ble rekonstruert ved gjenreisningen. Den er satt direkte inn mellom to profilerte veggplanker.
Interiør
Kirken har alltid hatt tregulv. Langs veggene i skipet har det antakelig vært lave benker, og disse ble rekonstruert ved gjenreisningen. Bevart er avstivningssystemet med selvgrodde bueknær og med utskårne andreaskors mellom tenger. Stavene rundt midtrommet er avluttet øverst med utskårne groteske masker av samme type som kjennes fra flere kirker i Hallingdal og Valdres. Ved gjenreisningen ble benkene, prekestolen i sørøstre hjørne og galleriet på nordsiden av skipet sløyfet. Korbuen er en rekonstruksjon uten sikre holdepunkter.
Inventar
På grunn av ønsket om å beholde og gjenskape en middelalderkirke, ble alt etterreformatorisk inventar fjernet, og den mangler derfor benker, prekestol og døpefont. Istedet satte kong Oscar inn en utskåret benk fra Heddal stavkirke. Men den malte dekoren fra 1652 i koret og apsiden overlevde flyttingen og restaureringen. På apsidens vegg er en fremstilling av Nadverden, på nordveggen i koret de fire evangelister, og sørveggen er inndelt i felter dekorert med blader, blomster og frukt, og navn på alle som bekostet utsmykningen. Over korportalen hang tidligere et krusifiks som kom fra Veum stavkirke i Telemark datert ca. 1300.
Litteratur
- Mal:Fotnote Blindheim, Martin: Ristningene i stavkirken fra Gol, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 11-54.
- Mal:Fotnote Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
- Mal:Fotnote Christie, Håkon: Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, i Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s. 43-62
- Mal:Fotnote Christie, Sigrid og Håkon: Gol kirke, i Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981 bind 1, s. 39-60. ISBN 82-05-13123-6
- Mal:FotnoteHegard, Tonte: Romantikk og fortidsvern. Historien om de første friluftsmuseene i Norge, Oslo 1984.
- Mal:Fotnote Jensenius, Jørgen H., Fra en omvisning i Gol Stavkirke, Middelalderforum, nr.2/1996, side 15-23
- Mal:FotnoteLiestøl, Aslak, Runeskriftene i Gol stavkyrkje, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 55-70.
- Mal:Fotnote Nicolaysen, N.: Gols kirke paa Bygdø, i Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hans Maj. Kong Oscar den anden har ladet flytte til Bygdø Kongsgaard, Christiania 1888
- Mal:FotnoteRoede, Lars: The open air museum – an early contribution, i Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums, Stockholm 1991 s.6 9-72
- Mal:Fotnote Ulsaker, H.: Gamletida, i Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift, Gol 1982