Grønnegata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Grønnegata 55-57 HAB.jpg|Så sent som på 1960-tallet sto mange av de gamle uthusene fremdeles. Disse hørte til gårdene i Storgata. Nå er de revet og har ofte etterlatt seg store hull i husrekka. 1960.|H.A. Brandt}} | {{thumb høyre|Grønnegata 55-57 HAB.jpg|Så sent som på 1960-tallet sto mange av de gamle uthusene fremdeles. Disse hørte til gårdene i Storgata. Nå er de revet og har ofte etterlatt seg store hull i husrekka. 1960.|H.A. Brandt}} | ||
{{thumb høyre|Grønnegata 40-46 ed2015.JPG|Nye hus med nye forretninger har forsøkt å gjøre Grønnegata mer attraktiv. 2015.|Einar Dahl}} | {{thumb høyre|Grønnegata 40-46 ed2015.JPG|Nye hus med nye forretninger har forsøkt å gjøre Grønnegata mer attraktiv. 2015.|Einar Dahl}} | ||
Grønnegata i Tromsø er sentrums nest lengste gate. Den er parallellgate til Storgata, den starter ved [[Muségata (Tromsø)|Muségata]] og ender ved [[St. Hanshaugen (Tromsø)|St. Hanshaugen]]. | '''[[Grønnegata (Tromsø)|Grønnegata]]''' i [[Tromsø]] er sentrums nest lengste gate. Den er parallellgate til Storgata, den starter ved [[Muségata (Tromsø)|Muségata]] og ender ved [[St. Hanshaugen (Tromsø)|St. Hanshaugen]]. | ||
Grønnegata var tradisjonelt en håndverkergate og ble i hovedsak bebygd på 1840/50-tallet. På den øvre siden av gaten lå tette rekker med 2-etasjes våningshus. På den nedre siden var flere kvartaler preget av å være bakgårder for våningshus som lå mot [[Storgata (Tromsø)|Storgata]]. Etter hvert som uthusene her har blitt revet har resultatet blitt store, ubebygde tomter, i hovedsak brukt som parkeringsplasser. Først de seneste årene er noen av disse bebygd på ny. | Grønnegata var tradisjonelt en håndverkergate og ble i hovedsak bebygd på 1840/50-tallet. På den øvre siden av gaten lå tette rekker med 2-etasjes våningshus. På den nedre siden var flere kvartaler preget av å være bakgårder for våningshus som lå mot [[Storgata (Tromsø)|Storgata]]. Etter hvert som uthusene her har blitt revet har resultatet blitt store, ubebygde tomter, i hovedsak brukt som parkeringsplasser. Først de seneste årene er noen av disse bebygd på ny. | ||
Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 07:50
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata i Tromsø er sentrums nest lengste gate. Den er parallellgate til Storgata, den starter ved Muségata og ender ved St. Hanshaugen.
Grønnegata var tradisjonelt en håndverkergate og ble i hovedsak bebygd på 1840/50-tallet. På den øvre siden av gaten lå tette rekker med 2-etasjes våningshus. På den nedre siden var flere kvartaler preget av å være bakgårder for våningshus som lå mot Storgata. Etter hvert som uthusene her har blitt revet har resultatet blitt store, ubebygde tomter, i hovedsak brukt som parkeringsplasser. Først de seneste årene er noen av disse bebygd på ny.
Ingen andre sentrumsgater har gjennomgått så store forandringer som Grønnegata. I Storgata er flere kvartaler av den gamle trehusbebyggelsen fredet, dette har ikke skjedd i Grønnegata. Det eneste huset her som har fått slik status er Grønnegata 104, noe som endte med en endeløs flytting av huset rundt i byen. Av de opprinnelig 70 husene på vestsiden av gata, nr. 2-140, er det bare omtrent 20 trehus igjen. På østsiden, nr. 1-117, er det færre enn ti trehus tilbake. I nyere tid er gaten forlenget med en boligblokk nedenfor St. Hanshaugen, Grønnegata 119-181.
Resultatet av alt dette har blitt en gate som står fram med en tilfeldig bebyggelse, uten sammenheng og struktur. Grønnegata har i tillegg blitt hovedåren for biltrafikk gjennom sentrum, det har ikke høynet statusen. – Utviklingen går allikevel kanskje til det bedre for Grønnegata: Flere hoteller ligger mot gata, sist ute var Comfort hotell som åpnet i 2015, Fokus kino og Tromsø bibliotek trekker folk hit, noen nye forretninger forsøker å etablere seg. Det er fremdeles håp, men langt fram.