Grammofonplatefabrikken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Flyttet bilde innenfor onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Plater med norske innspillinger måtte lenge produseres i utlandet, men i [[1935]] kom '''[[Grammofonplatefabrikken|den første norske grammofonplatefabrikken]]''' i drift i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]], [[Strømmen]]. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til [[1972]] lå omtrent der [[Strømmensaga]] ble reist i [[2009]]. Det var ingeniør [[Knut H. Ryen]] som sto for den daglige ledelsen | <onlyinclude>{{thumb|Grammofonplater produsert i Sagdalen.jpg|Grammofonplater produsert i Sagdalen}} Plater med norske innspillinger måtte lenge produseres i utlandet, men i [[1935]] kom '''[[Grammofonplatefabrikken|den første norske grammofonplatefabrikken]]''' i drift i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]], [[Strømmen]]. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til [[1972]] lå omtrent der [[Strømmensaga]] ble reist i [[2009]]. Det var ingeniør [[Knut H. Ryen]] som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries [http://no.wikipedia.org/wiki/EMI]. | ||
Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra [[England]], men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I [[1955]] gjorde vinylplater i 45 og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i [[Oslo]]. | Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra [[England]], men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I [[1955]] gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i [[Oslo]]. | ||
Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.</onlyinclude> | Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.</onlyinclude> | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Gisledal - nedre og øvre mølle med øvre mølledam.jpg|Grammofonplatefabrikken hadde fast tilhold i førsteetasjen i Nedre mølle til venstre. | Image:Gisledal - nedre og øvre mølle med øvre mølledam.jpg|Grammofonplatefabrikken hadde fast tilhold i førsteetasjen i Nedre mølle til venstre. | ||
Image:Grammofonplatefabrikk EMI.jpg|Her mottas en lastebil med kasser stemplet EMI rundt 1950. Bygningen i bakgrunnen er spinneriet. Damene er fra venstre Kirsten Johnsen, Rælingen, Gerd Nilsen, Strømmen og Annbjørg Granås, Volla | Image:Grammofonplatefabrikk EMI.jpg|Her mottas en lastebil med kasser stemplet EMI rundt 1950. Bygningen i bakgrunnen er spinneriet. Damene er fra venstre Kirsten Johnsen, Rælingen, Gerd Nilsen, Strømmen og Annbjørg Granås, Volla. | ||
Image:Reisegrammofon med mekanisk fjærtrekk.jpg|Platene fra Grammofonplatefabrikken ble oftest spilt på en reisegrammofon med sveiv for mekanisk fjærtrekk av denne typen. | Image:Reisegrammofon med mekanisk fjærtrekk.jpg|Platene fra Grammofonplatefabrikken ble oftest spilt på en reisegrammofon med sveiv for mekanisk fjærtrekk av denne typen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Ekstern lenke== | |||
[http://no.wikipedia.org/wiki/EMI EMI – Electric & Musical Industries] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2011 kl. 06:46
Plater med norske innspillinger måtte lenge produseres i utlandet, men i 1935 kom den første norske grammofonplatefabrikken i drift i Gisledal, Strømmen. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til 1972 lå omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Det var ingeniør Knut H. Ryen som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries [1].
Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra England, men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I 1955 gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i Oslo.
Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.
Grammofonplatefabrikken hadde fast tilhold i førsteetasjen i Nedre mølle til venstre.
Her mottas en lastebil med kasser stemplet EMI rundt 1950. Bygningen i bakgrunnen er spinneriet. Damene er fra venstre Kirsten Johnsen, Rælingen, Gerd Nilsen, Strømmen og Annbjørg Granås, Volla.
Platene fra Grammofonplatefabrikken ble oftest spilt på en reisegrammofon med sveiv for mekanisk fjærtrekk av denne typen.
Ekstern lenke
EMI – Electric & Musical Industries
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. 1950.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. 1955.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.