Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 334
redigeringer
m
→Historikk: ikke blande historisk presens og preteritum
m (tar vekk lenker til helt vanlige ord, det gir liten mening, særlig når lenkene er røde) |
m (→Historikk: ikke blande historisk presens og preteritum) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord. | Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord. | ||
De tidligste gravminnene var gjerne i stein som lå nede, i gresset, på kirkegården. Men gravminnene kunne også være inne i kirken, da nedfelt i | De tidligste gravminnene var gjerne i stein som lå nede, i gresset, på kirkegården. Men gravminnene kunne også være inne i kirken, da nedfelt i gulvet. Disse tidlige gravminnene var utformet [[kistelokk]]. Steinen hadde innrisset en [[inskripsjon]] og var gjerne hugget ut (nedsenket) med motiv. Motiv i [[relieff]] (framhevet) kom først noe senere i [[senmiddelalderen]]. Liggende gravminner var vanlig til 1700-tallet. | ||
[[Utsmykning]]en ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. | [[Utsmykning]]en ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. | ||