Gressberget (Brandval Finnskog): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
Plassen ligger sørvest for Lystadberget like ved grensen til Vinger og rundt 600 m nordøst for Langtjern. Dette er kanskje den mest ukjente plassen i Brandval Finnskog og er ikke omtalt i den siste Brandvalboka.
Plassen ligger sørvest for Lystadberget like ved grensen til Vinger og rundt 600 m nordøst for Langtjern. Dette er kanskje den mest ukjente plassen i Brandval Finnskog og er ikke omtalt i den siste Brandvalboka.


Plassen ble ryddet rundt 1870 av Ole Amundsen fra Vinger og gift med Karen Gulbrandsdatter fra Brandval. Ole og familien hadde tidligere bodd på plassen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby]] under [[Nesteby]].
Plassen ble ryddet rundt 1870 av Ole Amundsen Kaupinen fra Vinger og gift med Karen Gulbrandsdatter fra Brandval. Ole og familien hadde tidligere bodd på plassen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby]] under [[Nesteby]].


Dette ble ingen stor plass. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre.  
Dette ble ingen stor plass. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre.  
Linje 20: Linje 20:
År 1900 var Ole Græsberget 69 og Karen 78 år, og var på plassen som husmenn sammen med to barnebarn. I 1910 er Ole enkemann men fortsatt husmann på plassen og bor her sammen med en dattersønn på 17. Da Ole døde ble plassen nedlagt.  
År 1900 var Ole Græsberget 69 og Karen 78 år, og var på plassen som husmenn sammen med to barnebarn. I 1910 er Ole enkemann men fortsatt husmann på plassen og bor her sammen med en dattersønn på 17. Da Ole døde ble plassen nedlagt.  


Området ble først matrikulert til bnr 59 med Gunnar Gjølstad som eier i 1950. Nå inngår plassen i skogseiendommen 1327/4.
Området ble først matrikulert til bnr 59 med Gunnar Gjølstad som eier i 1950. Nå inngår plassen i skogseiendommen 132/4.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|59
|59
Linje 32: Linje 32:
==Se også==
==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Rolf Amundsen og Bernt Olav Neskvern: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158}}.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=0}}.
**Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune.
**[[Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
** Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
** Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Finnskogen]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. mai 2024 kl. 09:00

Gressberget (Lystad)
Gressberget Brandval Finnskog kart 1913.jpg
Gressberget på kart fra 1913. Kartverkets historiske arkiv.
Først nevnt: 1875
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Type: Nedlagt husmannsplass

Gressberget er en tidligere husmannsplass under Lystad i tidligere Brandval kommune og tilhørte Mengkroken skolekrets.

Plassen ligger sørvest for Lystadberget like ved grensen til Vinger og rundt 600 m nordøst for Langtjern. Dette er kanskje den mest ukjente plassen i Brandval Finnskog og er ikke omtalt i den siste Brandvalboka.

Plassen ble ryddet rundt 1870 av Ole Amundsen Kaupinen fra Vinger og gift med Karen Gulbrandsdatter fra Brandval. Ole og familien hadde tidligere bodd på plassen Tjernsby under Nesteby.

Dette ble ingen stor plass. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

År 1900 var Ole Græsberget 69 og Karen 78 år, og var på plassen som husmenn sammen med to barnebarn. I 1910 er Ole enkemann men fortsatt husmann på plassen og bor her sammen med en dattersønn på 17. Da Ole døde ble plassen nedlagt.

Området ble først matrikulert til bnr 59 med Gunnar Gjølstad som eier i 1950. Nå inngår plassen i skogseiendommen 132/4.

59 Grasberget 0 mark 01 øre   Gunnar Gjølstad
Kart fra 1805 med Lystadseter. Plassen Langtjernlien i vest.Kartverkets historiske arkiv.

Lystadsetra lå sørvest for Lystadberget like ved grensen til Vinger, nordøst for Urstjernet ikke langt fra plassen Gressberget. Setra finnes på kart fra 1805. Det finnes ikke informasjon som tyder på fast bosetning her.

Se også

Kilder og litteratur

  • Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
  • For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til: