Grete Prytz Kittelsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG|Grete Prytz Kittelsen.|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}  

'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i Oslo), var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup''. Hun ble med sine  emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.  

== Familie ==

Grete Prytz Kittelsen - opprinnelig ''Adelgunde Margrethe Prytz'' - var datter av gullsmed, rektor [[Jakob Tostrup Prytz]] (1886-1962) og Ingerid Juel (1888-1962), og var gift to ganger; først i 1945 med arkitekt, professor [[Arne Korsmo]] (1900-1968), ekteskapet oppløst i 1960, deretter i 1971 med direktør, cand.jur. Sverre Kittelsen (1915-2002).

== Liv og virke ==

{{thumb|Grete Prytz Korsmo (Kittelsen) armring 1946.jpg|Armring fra 1946 i sølv og hvit emalje, laget av den gang Grete Prytz Korsmo.|Nasjonalmuseet.}}

Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo, som ble grunnlagt av [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890) i 1832, og videreført av hans svigersønn, [[Torolf Prytz]] (1858-1938). Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til  gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.  

Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun traff sin kommende ektemann, [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Hun laget en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''.  

Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved Institute of Design i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og Sentralinstituttet for industriell forskning for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av Prytz Kittelsens hovedverk.  Emaljeeksperimentene fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål.  

Kittelsen  deltok i en rekke kollektivutstillinger i utlandet. Hun mottok en rekke priser, blant annet  Lunningprisen i 1952, gullmedalje på Deutsche Handwerkmesse i München i 1960 og ved Triennalen 1957 og 1961, i tillegg til den nevnte Milano-utmerkelsen i 1954. I 1972 ble hun utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden 1986]]. Hun hadde også flere verv, blant annet var hun  president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975-1978, og i 1979 var hun med på stiftelsen av  Foreningen Brukskunst. Hun var også styremedlem 1977-1983 i World Crafts Council.

Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 9 i  Oslo fra 1930. På 1950-tallet tegnet Korsmo tre unike boliger i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] på Vettakollen i Oslo, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]]. Ekteparet Korsmo bosatte seg i en av boligene, Planetveien 12, og der bodde Grete Prytz også etter at hun ble skilt fra Korsmo, helt fram til sin død. Boligen, inkludert interiøret,  ble fredet i 2014 av Riksantikvaren, blant annet med begrunnet i at den hadde vært benyttet som arbeidshjem av både Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen.

== Ettermæle ==

== Kilder ==

*Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}

[[Kategori:Gullsmeder]]