Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG|Grete Prytz Kittelsen.|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}} | <onlyinclude>{{thumb|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG|Grete Prytz Kittelsen.|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}} | ||
'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i Oslo) | '''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i [[Oslo]]) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude> | ||
== Familie == | ==Familie == | ||
Grete Prytz Kittelsen - opprinnelig ''Adelgunde Margrethe Prytz'' - var datter av gullsmed, rektor [[Jakob Tostrup Prytz]] ( | Grete Prytz Kittelsen - opprinnelig ''Adelgunde Margrethe Prytz'' - var datter av gullsmed, rektor [[Jakob Tostrup Prytz]] (1886–1962) og [[Ingerid Juel Ingerid Juel (1888–1962)|Ingerid Juel]] (1888–1962), og var gift to ganger; først i 1945 med arkitekt, professor [[Arne Korsmo]] (1900–1968), ekteskapet oppløst i 1960, deretter i 1971 med direktør, cand.jur. [[Sverre Kittelsen (1915–2002)|Sverre Kittelsen]] (1915–2002). Hun var sønnedatter av arkitekt, senere gullsmed [[Torolf Prytz]] (1858-1938), og tippoldebarn av gullsmed [[Jacob Tostrup (1806-1890)|Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890). | ||
== Liv og virke == | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Grete Prytz | {{thumb|Kaffekanne designet av Grete Prytz Kittelsen i Manchester Art Gallery.jpg|Kaffekannen «Lotus», designet av Grete Prytz Kittelsen, utstilt på ''Manchester Art Gallery''.|Aurora Revå Olsen (2024).}} | ||
{{thumb|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|Her i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. |Vidar Iversen |2014}} | {{thumb|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|Her i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. |Vidar Iversen |2014}} | ||
Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo, som ble grunnlagt av [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] ( | Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet. | ||
Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun giftet seg med [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Her forble hun ansatt til firmaet ble solgt ut av familien i 1986. Hun laget de kommende årene en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''. | Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun giftet seg med [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Her forble hun ansatt til firmaet ble solgt ut av familien i 1986. Hun laget de kommende årene en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''. | ||
Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og Sentralinstituttet for industriell forskning for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av | Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og [[Sentralinstituttet for industriell forskning]] for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk. | ||
Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket Cathrineholm i Halden som designer. | Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket [[Cathrineholm]] i Halden som designer. | ||
Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet. | Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Kittelsen deltok i en rekke kollektivutstillinger i utlandet. Hun mottok en rekke priser, blant annet Lunningprisen i 1952, gullmedalje på Deutsche Handwerkmesse i München i 1960 og ved Triennalen 1957 og 1961, i tillegg til den nevnte Milano-utmerkelsen i 1954. I 1972 ble hun utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Hun hadde også flere verv, blant annet var hun president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975-1978, og i 1979 var hun med på stiftelsen av Foreningen Brukskunst. Hun var også styremedlem 1977-1983 i World Crafts Council. | Kittelsen deltok i en rekke kollektivutstillinger i utlandet. Hun mottok en rekke priser, blant annet Lunningprisen i 1952, gullmedalje på Deutsche Handwerkmesse i München i 1960 og ved Triennalen 1957 og 1961, i tillegg til den nevnte Milano-utmerkelsen i 1954. I 1972 ble hun utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Hun hadde også flere verv, blant annet var hun president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975-1978, og i 1979 var hun med på stiftelsen av Foreningen Brukskunst. Hun var også styremedlem 1977-1983 i World Crafts Council. | ||
== Enkelte bosteder == | ==Enkelte bosteder== | ||
Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]]. | |||
Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løchenveien (Oslo)|Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]]. | |||
Midt på 1950-tallet tegnet Korsmo tre unike boliger i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] på Vettakollen i Oslo, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]]. Ekteparet Korsmo bosatte seg i en av boligene, Planetveien 12, og der bodde Grete Prytz også etter at hun ble skilt fra Korsmo, helt fram til sin død. Boligen, inkludert interiøret, ble fredet i 2014 av Riksantikvaren, blant annet begrunnet i at den hadde vært benyttet som arbeidshjem av både Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen. | Midt på 1950-tallet tegnet Korsmo tre unike boliger i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] på Vettakollen i Oslo, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]]. Ekteparet Korsmo bosatte seg i en av boligene, Planetveien 12, og der bodde Grete Prytz også etter at hun ble skilt fra Korsmo, helt fram til sin død. Boligen, inkludert interiøret, ble fredet i 2014 av Riksantikvaren, blant annet begrunnet i at den hadde vært benyttet som arbeidshjem av både Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen. | ||
== Ettermæle == | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen |2016}} | {{thumb|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen |2016}} | ||
I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag): | I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag): | ||
Linje 35: | Linje 36: | ||
Grete Prytz Kittelsen er gravlagt sammen med sin andre ektemann på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. | Grete Prytz Kittelsen er gravlagt sammen med sin andre ektemann på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. | ||
== Kilder == | ==Kilder== | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49277/787/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1947] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49277/787/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1947] | ||
Linje 43: | Linje 45: | ||
*[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon]. | *[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014]. | *[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014]. | ||
*Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{ | * Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}} | ||
*{{hbr1-1|pc00000002688249|Grete Adelgunde Prytz Kittelsen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}} | {{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gullsmeder]] | |||
[[Kategori:Designere]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | [[Kategori:Fødsler i 1917]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2010]] | [[Kategori:Dødsfall i 2010]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
{{F2}} |