Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Kommandanten fra sommeren 1942 til krigens slutt, [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], ble under [[rettsoppgjøret]] dømt til livsvarig fengsel, løslatt og utvist i 1953. | Kommandanten fra sommeren 1942 til krigens slutt, [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], ble under [[rettsoppgjøret]] dømt til livsvarig fengsel, løslatt og utvist i 1953. | ||
==Fangedrakter == | |||
Den første tiden var ikke leiren forsynt med fangedrakter, og de innsatte gikk i sine egne, sivile klær. Men eEtter en rømning hvor fanger hadde blitt sendt til skogs for bærsanking 27. juli 1941, ble det fortgang i en uniformering av fangene. [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]s depot ble tømt, og disse uniformene ble lagt til grunn for fangedrakter | |||
==Aufnahme/Vermittlung== | ==Aufnahme/Vermittlung== | ||
{{thumb|Bærum, Grini - Grini-museet 01.JPG|Denne bygningen huset «Formidlingen» i første etasje, og leirkommandanten hadde sitt kontor i andre etasje. Idag Grini-museet.|Siri Johannessen|2016}} | {{thumb|Bærum, Grini - Grini-museet 01.JPG|Denne bygningen huset «Formidlingen» i første etasje, og leirkommandanten hadde sitt kontor i andre etasje. Idag Grini-museet.|Siri Johannessen|2016}} | ||
Aufnahme/Vermittlung («Formidlingen») var alle nyankommeres første møte med leiren, hvor de ble registert og fratatt eventuelle verdisaker. | Aufnahme/Vermittlung («Formidlingen») var alle nyankommeres første møte med leiren, hvor de ble registert og fratatt eventuelle verdisaker av tyske tjenestemenn. | ||
Det var hit de besøkende kom, og dette var også stedet hvor fanger som skulle til Victoria Terrasse eller andre steder ble hentet og levert. | Det var hit de besøkende kom, og dette var også stedet hvor fanger som skulle til Victoria Terrasse eller andre steder ble hentet og levert. | ||
==Mottakelsen == | ==Mottakelsen == | ||
Etter registering ble de nye fangene sendt videre i Mottakelsen, drevet av fangene selv. | Etter registering ble de nye fangene sendt videre i Mottakelsen, drevet av fangene selv, og en helt annen stemning enn på den tyskdominerte Aufnahme. Mottakelsen lå inne på området, og fra begynnelsen av 1943 fikk denne avdelingen en egen brakke, nr. 15. Her ble de tildelt seng og fikk en første innføring i leirlivet og ble undersøkt av lege. | ||
== Sivilkammeret og Effektkommeret == | |||
Etter Mottakelsen gikk de nye fangene til Sivilkammeret, hvor de avleverte sitt sivile tøy og andre private gjenstander for oppbevaring, og deretter til Effektkammeret som var ansvarlig for fangedrakter, sengetøy og annet som de innsatte trengte, og de nyankomne fikk tildelt dette. | |||
==Fallskjermen og Traven== | ==Fallskjermen og Traven== | ||
Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 14:44
Mal:Thumb høyre Grini fangeleir (ty:, Gefangenlager Grini, brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteraatur Polizeihäftlingslager Grini) var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården Grini, men på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby gård i Østre Bærum. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Espeland.
Forhistorie
Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. 16. september 1938 meldte Aftenposten at entreprenørfirmaet Brødrene Vister hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.
Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, men også betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lye rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.
Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter felttoget i 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av Wehrmacht-soldater det neste året.
Fangeleir
Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.
I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt benyttet 19 788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,
Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og tyskokkuperte områder. På det meste, ved krigens slutt var det på Grini, inklusive utekommandoene over 5 400 innsatte, hvorav 600 kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. I tillegg til politiske fanger brukte tyskerne leiren også til et mindre antall regulære kriminelle.
Ved overføringen fra Åneby fulgte også kommandanten med, SS-Obersturmführer Hermann Koch, med kallenavnet «Stormfyrsten» blant fanagene.
Kommandanten fra sommeren 1942 til krigens slutt, SS-Hauptsturmführer Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel, løslatt og utvist i 1953.
Fangedrakter
Den første tiden var ikke leiren forsynt med fangedrakter, og de innsatte gikk i sine egne, sivile klær. Men eEtter en rømning hvor fanger hadde blitt sendt til skogs for bærsanking 27. juli 1941, ble det fortgang i en uniformering av fangene. Gardens depot ble tømt, og disse uniformene ble lagt til grunn for fangedrakter
Aufnahme/Vermittlung
Aufnahme/Vermittlung («Formidlingen») var alle nyankommeres første møte med leiren, hvor de ble registert og fratatt eventuelle verdisaker av tyske tjenestemenn.
Det var hit de besøkende kom, og dette var også stedet hvor fanger som skulle til Victoria Terrasse eller andre steder ble hentet og levert.
Mottakelsen
Etter registering ble de nye fangene sendt videre i Mottakelsen, drevet av fangene selv, og en helt annen stemning enn på den tyskdominerte Aufnahme. Mottakelsen lå inne på området, og fra begynnelsen av 1943 fikk denne avdelingen en egen brakke, nr. 15. Her ble de tildelt seng og fikk en første innføring i leirlivet og ble undersøkt av lege.
Sivilkammeret og Effektkommeret
Etter Mottakelsen gikk de nye fangene til Sivilkammeret, hvor de avleverte sitt sivile tøy og andre private gjenstander for oppbevaring, og deretter til Effektkammeret som var ansvarlig for fangedrakter, sengetøy og annet som de innsatte trengte, og de nyankomne fikk tildelt dette.
Fallskjermen og Traven
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra 5. november 1942 til 23. september 1944. De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen.
Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze.
Utekommandoer
Sommeren 1941 ble den første utekommandoen for Grini, Arbeitskommando Lövenskiold, opprettet. De fleste utekommandoene holdt til på det sentrale Østlandsområdet, hvorav Ljanskollen leir var en av de større, men man hadde også Fannrem fangeleir (216 fanger) i Trøndelag, Barudfoss fangeleir og to leire i Kvænangen, Veidal fangeleir og Badderen fangeleir. Victoria Terrasse, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter, ble også brukt som utekommando for Grini.
Den siste utekommandoen som ble opprettet var på Momarken travbane, der fanger den 13. mars 1945 ble satt inn for å bygge en ny leir som etter planen skulle bli den første konsentrasjonsleiren i Norge.
Fanger
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.
I 1946 kom boka Norsk fangeleksikon: Grinifangene, der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.
Noen av fangene var:
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, av dem tre kvinner. Den 5. juli ble to fanger henrettet:
- Åge Hedenstad (1921–1944)
- Kjell Segelcke Koren (1924–1944)
Den 21. juli 1944 ble seks fanger henrettet:
- Ruth Andersen (1907–1944)
- Sigrid Hammerø (1893–1944)
- Helene Johannessen (1924–1944)
- Helge Larsen (1901–1944)
- Jacob Palkin (1892–1944)
- Arne Stølan (1909–1944)
I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (øvre og nedre rettersted), utført av Nic. Schiøll.
Gjenstander fra krigsårene er utstilt på Grini Museum.
Etter krigen ble Grini omdøpt til Ilebu fengsel for landsvikdømte og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Galleri
Monumentet på nedre rettersted.Foto: Siri Johannessen (2016).
Grinimonumentet. Den nærmeste delen er fra det opprinnelige elektriske gjerdet.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Jøssingveien fører inn til dagens Ila fengsel.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Sigrid Hammerø var en av de tre kvinnene som ble skutt på Grini. Hun er gravlagt på Ullern kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Se også
Litteratur
- Per Vollestad: Livet på Grini, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
- Eitinger-rapporten, kap. 11.7.2
- Giertsen, Børre R. (red): Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- ilafengsel.no Et bilde fra Grini
- Aftenposten.no En øyevitneskildring
- ilafengsel.no Fengselets historie
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Grini fangeleir» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |