Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

 
(141 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{portal|Andre verdenskrig}}
{{Forside|Andre verdenskrig}}
<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kanitinabrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grinimonumentet 2005.jpg|Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2005}}{{thumb|Grinimonumentet tekst 2005.jpg|Teksten på Grinimonumentet.|Stig Rune Pedersen (2005)}}<onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}
'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]].  
<onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge,  [[Heinrich Fehlis]]. </onlyinclude>


</onlyinclude>== Forhistorie ==
== Forhistorie ==
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.  
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.  


Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, men også betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.  
Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.  


Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.</onlyinclude>
Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.</onlyinclude>


== Fangeleir ==
== Fangeleir ==
<onlyinclude>Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]]. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.
<onlyinclude>Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]] som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.


I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra [[1941]] ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.</onlyinclude>  
I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra [[1941]] ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.</onlyinclude>  
Linje 20: Linje 20:
Den tyske ledelsen av leiren varierte i størrelse og var på det meste rundt 15 personer. Disse var med noen unntak tilknyttet SS/SD.  
Den tyske ledelsen av leiren varierte i størrelse og var på det meste rundt 15 personer. Disse var med noen unntak tilknyttet SS/SD.  


I tillegg hadde leiren en vaktstyrke på inntil 80 menige [[Wehrmacht]]-soldater. Disse var ikke alltid så nidkjære i tjenesten, særlig når de fulgte med på arbeidskommandoer utenfor leiren, eller på andre mååter var utenfor ledelsen oppmerksomhet og synlighet.
I tillegg hadde leiren en vaktstyrke på inntil 80 menige [[Wehrmacht]]-soldater. Disse var ikke alltid så nidkjære i tjenesten, særlig når de fulgte med på arbeidskommandoer utenfor leiren, eller på andre måter var utenfor ledelsen oppmerksomhet og synlighet.
{{thumb|Zeidler.jpg|Kommandant [[Alfred Zeidler]] i fangenskap, kamuflert som obergefreiter ([[korporal]]) i [[Luftwaffe]].|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}}
{{thumb|Zeidler.jpg|Kommandant [[Alfred Zeidler]] i fangenskap, kamuflert som obergefreiter ([[korporal]]) i [[Luftwaffe]].|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}}
;Kommandant
;Kommandant
* [[SS-Obersturmführer]] [[Hermann Koch]], med kallenavnet «Stormfyrsten» blant fangene. Fulgte med ved oberføringen fra Åneby. Fra opprellelsen til sommeren 1942.
* [[SS-Obersturmführer]] [[Hermann Koch]], med kallenavnet «Stormfyrsten» blant fangene. Hadde vært kommandant på Åneby og fulgte med ved overføringen og tjenestegjorde på Grini fram til sommeren 1942.
* [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] fra sommeren 1942 og resten av krigen. Han ble under [[rettsoppgjøret]] dømt til livsvarig fengsel, løslatt og utvist i 1953. På grunn av et betydelig alkoholmisbruk mens han tjenestegjorde på Grini fikk han kallenavnet «Stormfylla» blant fangene.
* [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] fra sommeren 1942 og resten av krigen. Han ble under [[rettsoppgjøret]] dømt til livsvarig fengsel, løslatt og utvist i 1953. På grunn av et betydelig alkoholmisbruk mens han tjenestegjorde på Grini fikk han kallenavnet «Stormfylla» blant fangene.
 
{{thumb|Julius Denzer.png|Julius Denzer, sittende på steinbalustraden bygget av fangere foran kommandantboligen.|''Griniboken'', bind I, side 135}}
;Schutzhaftlagerführer (nestkommanderende, daglig leder)
;Schutzhaftlagerführer (nestkommanderende, daglig leder)
* [[SS-Untersturmführer]] Julius Denzer, med kallenavn «Sirkusdirektøren» på grunn av sine jålete antrekk og framtoning, kom til Grini i april 1942, og ble nestkommanderende da Zeidler ble kommandant. Forlot Grini i august 1944 og ble kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]]. Gjemte seg bort ved frigjøringen og kom seg til Tyskland, hvor han i 1947 ble gjenjent av to tidligere Grinifanger da han var trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]]. Ble da dømt til 15 års tvangsarbeid.
* [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], med kallenavn «Sirkusdirektøren» på grunn av sine jålete antrekk og framtoning, kom til Grini 26. april 1942, og ble nestkommanderende da Zeidler ble kommandant. Forlot Grini i august 1944 og ble kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]]. Gjemte seg bort ved frigjøringen og kom seg til Tyskland, hvor han i 1947 ble gjenkjent av to tidligere Grinifanger da han var trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]]. Ble da dømt til 15 års [[tvangsarbeid]].


;Kvinneavdelingen
;Kvinneavdelingen
*Gefängnisoberwachtmeisterin, frau Schmidt, avløst allerede 22. juli 1941
* Gefängnisoberwachtmeisterin, frau Schmidt, fikk umiddelbart kallenavnet «Messerschmidt» avløst allerede 22. juli 1941,
*Gefängnisoberwachtmeisterin Amamanda Freyer, ikke partimedlem eller SS/SD, fra 22. juli 1941 og resten av krigen
* Gefängnisoberwachtmeisterin Amanda Freyer, ikke partimedlem eller SS/SD, fra 22. juli 1941 og resten av krigen
** Gefängniswachtmeisterin (nestkommanderende) Frieda Funke, ikke partimedlem eller SS/SD, fra 22. juli 1941 og resten av krigen
** Polizeigefängnisoberwachtmeisterin Frieda Funke, ikke partimedlem eller SS/SD, fra 22. juli 1941 og resten av krigen
** Polizeigefängnisoberwachtmeisterin Frieda Köhler, ikke partimedlem eller SS/SD, fra 20. oktober 1943 og resten av krigen


;Aufnahme
;Aufnahme
* Oberwachtmeister (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer]]) Richard Pohl, partimedlem fra 1938, kom til Grini 1. april 1943, forflyttet til Møllergata 19 mot slutten av krigen.
;Verwaltung
* SS-Scharführer Johan Kiel, ansvarlig for forpleining, partimedlem fra 1937, kom til Grini august 1942 og krigen ut.
* SS-Unterscharführer Wilhelm Hansen, ansvarlig for verkstedene, partimedlem fra 1933, kom til Grini i mai 1943 og krigen ut.


;Arbeidsformidling og arbeidskommandoer
;Arbeidsformidling og arbeidskommandoer
* SS-Oberscharführer Wilhelm Heilmann, ikke partimedlem, kom til Grini i august 1942 og var der resten av krigen.


;Bauleitung «Bau»
;Bauleitung «Bau»
*Oberwachtmeister Fritz Janssen, kom allerede i 1940. Byggeutdannet. Partimedlem fra 1937
* Oberwachtmeister (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer]]) Fritz Janssen, utdannet bygningstekniker, partimedlem fra 1937, kom til Grini allerede i 1940.


;Gårdsbruket
;Gårdsbruket
* Inspektør Dziembowski, ikke partimedlem eller SS/SD, kallenavn «Bestefar», fram til våren 1944.
* Inspektør Dziembowski, ikke partimedlem eller SS/SD, kallenavn «Bestefar», fram til våren 1944.
* Staffelscharführer Heirich Wolf, kom til Grini i desember 1942 som assisten for Dziembowski, Overlot som leder våren 1944, strengere styre.
* SS-Scharführer Heinrich Wolf, kom til Grini i desember 1942 som assistent for Dziembowski, overlot som leder våren 1944, strengere styre.
 
;Overoppsyn med fangene i leiren
*SS-Unterscharführer, senere SS-Scharführer Kurt Walter Kuntze. Partimedlem fra 1931, SS fra 1933. Kom til Grini 3. mai 1942, slags leirinspektør fra høsten 1943. Dømt til livsvarig tvangsarbeid.


;Oppsyn med fangene i leiren
;Oppsyn med fangene i fengselsbygningen
*SS-Unterscharführer, senere SS-Scharfḧrer Kurt Walter Kuntze. Partimedlem fra 1931, ss fra 1933. Kom til Grini 3. mai 1942, slags leirinspektør fra høsten 1943. Dømt til livsvarig tvangsarbebid.
* Polizeigefängnisoberwachtmeister Alfred Tröger, partimedlem fra 1933, kom til Grini i 1943 og resten av krigen. Hadde rykte for å være human mot fangene, dette gjaldt også fangevokteren Oberwachtmeister  Herman Scherfschen.


== Utvidelse 1941/1942 ==
== Utvidelse 1941/1942 ==
{{thumb|Grini fangeleir, indre gjerde med vakttårn.jpg|Arbeidet med det elektriske gjerdet og vakttårnene ble påbegynt sommeren 1942.|[[Bærum bibliotek]]|1945}}
Fengselsbygningen og anlegget fra før krigen var beregnet på 100 innsatte, men utover sommeren og høsten 1941 økte antallet til nærmere 400 hundre. Dette medførte behov for både utvidelse av det fysiske anlegget, men også selve organiseringen av leirens drift måtte endres.  
Fengselsbygningen og anlegget fra før krigen var beregnet på 100 innsatte, men utover sommeren og høsten 1941 økte antallet til nærmere 400 hundre. Dette medførte behov for både utvidelse av det fysiske anlegget, men også selve organiseringen av leirens drift måtte endres.  


Linje 54: Linje 66:


=== Bygningsmassen ===
=== Bygningsmassen ===
Arkitekt [[Frode Rinnan]] var blant de innsatte, og han ble av leirledelsen forelagt tegninger og planene for [[Sachsenhausen]] og [[Dachau]] og satt til å tilpasse denne strukturen til Grini.  Grinis eget arkitektkontor ble supplert med [[Odd Nansen]] da han ankom leiren som såkalt «kongegissel», folk som SD antok var venner av kongefamilien.  
{{thumb|Frode Rinnan Grinifange.png|Rinnan som fange på Grini, bildet tatt i skogen i nærheten. De to hvite stripene på hans venstre erme viser at han var ''vorarbeiter'' (arbeidsleder).|fra ''Griniboken'', bind I, side 65|høsten 1941}}
Arkitekt [[Frode Rinnan]] var blant de innsatte, og han var leiirens arkitekt omtrent fra starten. Den første tiden ble han involvert i alt fra reising av flaggstenger, parkanlegg, gartneri og drivhus, samt også planer som større driftsbygninger til gårdsbruket, samt trappeanlegg, forstøtningsmurer og hageanlegg til kommandantboligen.


Da byggearbeidene ble påbegynt ble Rinnan ble byggeleder for oppføring av brakkeleiren. Dette arbeidet tok sin tid og de første brakkene var klare til innflytting først i april 1942. Samme dag de første flyttet inn, 18. april 1942 ble Rinnan sendt videre til [[Sachsenhausen]] hvor han satt resten av krigen.  
I oktober 1941 forela Koch tegninger og planene for [[Sachsenhausen]] og [[Dachau]] og satte Rinnan til å tilpasse denne strukturen til Grini. Grinis eget arkitektkontor ble supplert med [[Odd Nansen]] da han ankom leiren 16. januar 1942 som såkalt «kongegissel», folk som SD antok var venner av kongefamilien.  


Selv utvidelsen av fangebrakkene og tilhørende bygninger var i hovedsak fullført i juni 1942. Samme sommer startet også byggingen av de første drivhusene, samt det indre elektriske gjerdet og vakttårnene.
Da byggearbeidene ble påbegynt ble Rinnan ble byggeleder for oppføring av brakkeleiren. Dette arbeidet tok sin tid og de første brakkene var klare til innflytting først i april 1942. Samme dag de første flyttet inn, 18. april 1942 ble Rinnan satt i isolasjon for å bli sendt til [[Sachsenhausen]]. Nansen overtok da som leder av leirens eget arkitektkontor til han også ble sendt til Sachsenhausen sammen med blant andre Rinnan 30. september 1943, hvor de ble sittende resten av krigen.
 
Brakkene hadde køyelass til 148 fanger, men etter hvert som leiren ble overfylt, kunne det være så mange som 400, og i blant hele 500 fanger på en brakke. Da måtet det dels soves på skift mens det lå folk på alt gulvareal og på bordene.
 
Selv utvidelsen av fangebrakkene og tilhørende bygninger var i hovedsak fullført i juni 1942. Samme sommer startet også byggingen av de første drivhusene, samt det indre elektriske gjerdet og vakttårnene.


=== Organisasjonsstruktur ===
=== Organisasjonsstruktur ===
Fangene selv foreslo en organisasjonsstruktur som tyskerne hadde benyttet siden konsentrasjonsleirene ble åpnet i 1933. Denne bygget på en «personalsjef» som hadde den høyeste stillingen blant fangene, og denne sto for all arbeidsformidling og fordeling av arbeidsoppgavene og var et bindeledd mellom fangene og leirledelsen når det gjaldt utnevnelse av arbeidsformenn, brakkesjefer og andre tilltsvalgte blant fangene. Den første personalsjefen ble utnevnt like før jul i 1941 og var medeier og styreformann i varemagasinet Strøm & Strøm [[Erling Steen]] (1891–1961), senere president i [[Norges Røde Kors]] 1947–1957. Steen ble avsatt i oktober 1942 da det ble avslørt en smuglerrute inn i leiren, og han og fire andre havnet på celle.
Fangene selv foreslo en organisasjonsstruktur som tyskerne hadde benyttet siden konsentrasjonsleirene ble åpnet i 1933. Denne bygget på en «personalsjef» som hadde den høyeste stillingen blant fangene, og denne sto for all arbeidsformidling og fordeling av arbeidsoppgavene og var et bindeledd mellom fangene og leirledelsen når det gjaldt utnevnelse av arbeidsformenn, brakkesjefer og andre tilltsvalgte blant fangene. Den første personalsjefen ble utnevnt like før jul i 1941 og var medeier og styreformann i varemagasinet Strøm & Strøm [[Erling Steen]] (1891–1961), senere president i [[Norges Røde Kors]] 1947–1957. Steen ble avsatt i oktober 1942 da det ble avslørt en smuglerrute inn i leiren, og han og fire andre havnet på celle. Den siste personalsjefen var skipsreder [[Alf Goward Olsen]] fra Stavanger, og satt i denne rollen fra januar 1944 og resten av krigen.


Brakkesjefene (gangsjefer før brakkene kom) var nivået under personalsjefen og disse hadde en nestkommanderende (kalt kalfaktor) som blant annet var ansvarlig for all matfordeling. På det enkelte rom var det også en tillitsvalgt som hadde ansvaret for ro og orden, samt matfordelingen.
Brakkesjefene (gangsjefer før brakkene kom) var nivået under personalsjefen og disse hadde en nestkommanderende (kalt kalfaktor) som blant annet var ansvarlig for all matfordeling. På det enkelte rom var det også en tillitsvalgt som hadde ansvaret for ro og orden, samt matfordelingen.
Linje 70: Linje 87:


==Fangedrakter ==
==Fangedrakter ==
Den første tiden var ikke leiren forsynt med fangedrakter, og de innsatte gikk i sine egne, sivile klær. Men eEtter en rømning hvor fanger hadde blitt sendt til skogs for bærsanking 27. juli 1941, ble det fortgang i en uniformering av fangene. [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]s depot ble tømt, alle distinksjoner, merker og bånd fjernet og disse uniformene ble lagt til grunn for leirens fangedrakter. Gardens uniformer ble etter hvert supplert med andre drakter sydd i samme stil.
Den første tiden var ikke leiren forsynt med fangedrakter, og de innsatte gikk i sine egne, sivile klær. Men etter en rømning hvor fangen Egil Robr ble borte etter at alle fangene hadde blitt sendt til skogs for bærsanking 27. juli 1941, ble det fortgang i en uniformering av fangene. [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]s depot ble tømt i august og sendt til leiren, hvor alle distinksjoner, merker og bånd fjernet og disse uniformene ble lagt til grunn for leirens fangedrakter. Gardens uniformer ble etter hvert supplert med andre drakter sydd i samme stil.


Draktene ble utstyrt distinksjoner i form av striper som viste stilling i leiren og symboler som viste fangenes nasjonalitet og type fange. Disse symbolene var også påsydd på ryggen. De jødiske fangene hadde gul stjerne.
Draktene ble utstyrt distinksjoner i form av striper som viste stilling i leiren og symboler som viste fangenes nasjonalitet og type fange. Disse symbolene var også påsydd på ryggen. De jødiske fangene hadde gul stjerne. De utenlandske fangene hadde en stor hvit bokstav på ryggen, for eksempel en F (Frankrike), S (Sovjetunionen), B (Belgia), P (Polen), J (Jugoslavia).  


De andre fangene hadde hilseplikt for sine medfanger som hadde striper på drakten.
Det ble da også innført hilseplikt for andre fangene for sine medfanger som hadde striper på drakten.
 
Sent på høsten 1944 begynte leiren å gå tom for nødvendige forpleiningsartikler, herunder fangedrakter. Nye innsatte måtte bruke sivilt tøy, men fikk sende brev hjem og be om at det de manglet, ble sendt til dem.
<gallery widths="175" heights="175">
<gallery widths="175" heights="175">
Grini fangedrakt brakkesjef.png|Brakkesjef, tilhørt  Kåre Fredrik Wilhelmsen.{{byline|[[Museene i Akershus]]}}
Grini fangedrakt brakkesjef.png|Brakkesjef, tilhørt  Kåre Fredrik Wilhelmsen.{{byline|[[Museene i Akershus]]}}
Linje 86: Linje 105:
{{thumb|Bærum, Grini - Grini-museet 01.JPG|Denne bygningen lå av adkomsten og huset «Formidlingen» i første etasje og leirkommandanten som hadde sitt kontor i andre etasje. Idag Grinimuseet.|Siri Johannessen|2016}}
{{thumb|Bærum, Grini - Grini-museet 01.JPG|Denne bygningen lå av adkomsten og huset «Formidlingen» i første etasje og leirkommandanten som hadde sitt kontor i andre etasje. Idag Grinimuseet.|Siri Johannessen|2016}}
===Aufnahme/Vermittlung===
===Aufnahme/Vermittlung===
Aufnahme/Vermittlung («Formidlingen») var alle nyankommeres første møte med leiren, hvor de ble registert og fratatt eventuelle verdisaker av tyske tjenestemenn.
Aufnahme («Respesjon») og Vermittlung («Formidlingen», av fangene kalt «Forviklingen») var alle nyankommeres første møte med leiren, hvor de ble registert og fratatt eventuelle verdisaker av tyske tjenestemenn.


Det var hit de besøkende kom, og dette var også stedet hvor fanger som skulle til Victoria Terrasse eller andre steder ble hentet og levert.
Det var hit de besøkende kom, og dette var også stedet hvor fanger som skulle til Victoria Terrasse eller andre steder ble hentet og levert.
Linje 95: Linje 114:
=== Sivilkammeret og Effektkammeret ===
=== Sivilkammeret og Effektkammeret ===
Etter Mottakelsen gikk de nye fangene til Sivilkammeret, hvor de avleverte sitt sivile tøy og andre private gjenstander for oppbevaring, og deretter til Effektkammeret som var ansvarlig for fangedrakter, sengetøy og annet som de innsatte trengte, og de nyankomne fikk tildelt dette.
Etter Mottakelsen gikk de nye fangene til Sivilkammeret, hvor de avleverte sitt sivile tøy og andre private gjenstander for oppbevaring, og deretter til Effektkammeret som var ansvarlig for fangedrakter, sengetøy og annet som de innsatte trengte, og de nyankomne fikk tildelt dette.
===Verwaltung===
Verwaltung («Forvaltningen») viktigste oppgave var å sørge for fangenes forpleining. I tillegg var den ansvarlig for fangenes boligforhold, Sykeavdelingen, verkstedene, gartneriet og etter hvert også kantina. I samarbeid med de norske fangene som arbeidet i avdelingen ble det levert, smuglet inn,  mer mat til fangene enn hva som faktisk ble bestilt. Blant disse firmaene var Gimle Kull & Vedbolag (smuglet inn mat og brev i sekker med [[Knottfabrikk|generatorknott]], Norske Meieriers Eksportlag (doblet leveringen av margarin), Baker Hansen (leverte tyngre brød enn bestilt), Fellesslakteriet og fiskehandler Erling Moe.


=== Bauleitung ===
=== Bauleitung ===
Linje 107: Linje 129:


===Fallskjermen===
===Fallskjermen===
{{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den orginale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}}
{{thumb|Grini fangeleir Fallskjermen.png|Fra «Fallskjermen»|fra Griniboka, bind I, side 31}}
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. den var på 70 m² og antall beboere økte på fem uker i 1943 fra 40 til 70 fanger.
{{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den originale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}}
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i midtfløyen i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. Den var på rundt 70 m² og antall beboere økte på fem uker i 1943 fra 40 til 70 fanger.


De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen.
De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen.
Linje 120: Linje 143:


Etter en stund overtok tok Haft cellene som var i første, andre og tredje etasje på den høyre (nordre) siden i den opprinnelige fengselsbygningen. Cellevinduene hadde da fått stålgitter. Selvom formålet var isolasjon, utviklet fangene et kommunikasjonssystem med hverandre og leirlivet utenfor.
Etter en stund overtok tok Haft cellene som var i første, andre og tredje etasje på den høyre (nordre) siden i den opprinnelige fengselsbygningen. Cellevinduene hadde da fått stålgitter. Selvom formålet var isolasjon, utviklet fangene et kommunikasjonssystem med hverandre og leirlivet utenfor.
===Frauenabteilung===
{{thumb|Grini fangeleir skilt dør Kvinneavdelingen.png|Skilt over dør som gikk inn til Kvinneavdelingen i den oppprinnelige fengselsbygningen. Tross iherdige forsøk på å unngå kontakt mellom de mannlige og kvinnelige fanger, ble det en viss kontakt, ved utlevering av tøy, med fingerspråk på avstand, og noen sjeldne tilfeller av noen unge menn som klarte å snike seg inn.|fra ''Griniboken'', bind I, side 321}}
Kvinneavdelingen lå i den vestre (søndre) siden av den opprinnelige fengselsbygningen med luftegård inngjerde og adskilt fra mennenes leir med et høyt plankegjerde. De første 24 fangene ble overført fra Mållergata 19. Våren 1944 var det rundt 440 kvinnelige fanger, og Kvinneavdelingen ble dasupplert med to mindre brakker i luftegården, slik at denne da ble en trang luftegård langsmed denne delen av fengselsbygningen.
Kvinneavdelingen var organisert på samme måte som mannsleiren, med en egen personalsjef, den første var journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] som etter krigen ble gift med en annen Grinifange, [[Arnulf Øverland]]. Aamodt var persjonalsjef fram til hun ble sendt til Tyskland 22. mai 1943, deretter var arkitekt Ina Danielsen, senere [[Ina Backer]] personalsjef for kvinnene resten av krigen.
Kvinnenes soningsforhold var på mange måter vanskeligere enn for en vanlig mannlig fange. De hadde en langt mindre bevegelsesfrihet og var innelåst store deler av døgnet. Mens mange mannlige fanger kunne ha ulige typer innendørs og utendørs arbeid, også utenfor leirområdet som ofte medførte et mer avslappet vaktforhold, muligheter for smugling av varer og treff av ektefeller m.m., var kvinnenes hovedsakelig henvist til å vaske og reparere mennenes arbeidstøy, og dette arbeidet foregikk for det meste nede i den fuktige vaskekjelleren i fengselsbygningen. Slik ble også kommunikasjonen med omverdenen langt dårligere for dem.
Det var ikke så ofte mennene fikk levere inn og hente sitt vasketøy, men det var en del ektepar som satt på Grini, og når ektemannen skulle hente sitt tøy, ble det ofte sørget for, på en diskret måte, at hustruen var til stede ved overleveringen. Selv om det ikke ble anledning til å veksle så mange ord, var dette et høydepunkt for den begge.
Da den første kvinnebrakka ble tatt i bruk våren 1944, og samme høst ble også forsamlingsrommet, «kirken», som lå som et tilbygg på vestsiden av fengselsbygningen, og med inngang fra første etasje fra denne, tatt i bruk og innredet med køyesenger til 84 fanger, og dette gjorde at det noe bedre plass, men fortsatt mye trangere og med midre frihet enn hos mennene.
Også på Kvinneavdelingen var det sosialt sett en svært sammensatt forsamling av fanger, og innslaget av prostituerte preget miljøet og bidro også til en ganske røff tone, både verbalt og slosskamper var ikke uvanlig.


=== De gule ===
=== De gule ===
Linje 131: Linje 168:
Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.
Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.


Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)|Nordli]] langs [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].
Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)|Nordli]] langs [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].


Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.
Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.
Linje 159: Linje 196:
Brakkesjefen for brakke 13 var den populære [[Sverre Lislegaard]], som hadde vært leder for den norske troppen til De olympiske leker i 1936, og også [[Birger Ruud]] bidro overfor de unge.
Brakkesjefen for brakke 13 var den populære [[Sverre Lislegaard]], som hadde vært leder for den norske troppen til De olympiske leker i 1936, og også [[Birger Ruud]] bidro overfor de unge.


I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret bøle overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.  
I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.  


I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS--mennene, men dette snudde etterhvert. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en J på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.
I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde etter hvert. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.


===Kvinneavdelingen===
==Utekommandoer==
Kvinneavdelingen lå i den vestre (søndre) siden av den opprinnelige fengselsbygningen med luftegård inngjerde og adskilt fra mennenes leir med et høyt plankegjerde. Våren 1944 var det rundt 440 kvinnelige fanger, og Kvinneavdelingen ble dasupplert med to mindre brakker i luftegården, slik at denne da ble en trang luftegård langsmed denne delen av fengselsbygningen.
De fleste utekommandoene holdt til på det sentrale [[Østlandet|Østlandsområdet]], og kunne være kortvarige. Ofte var det bra for fangene å bli sendt utekommandoer, vaktholdet kunne være mindre strengt, det var større muligheter for kontakter med befolkningen utenfor, tilgang mer mat og en pause fra leirlivet.  
 
Kvinneavdelingen var organisert på samme måte som mannsleiren, med en egen personalsjef, den første var journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] som etter krigen ble gift med en annen Grinifange, [[Arnulf Øverland]].
 
Kvinnenes soningsforhold var på mange måter vanskeligere enn for en vanlig mannlig fange. De hadde en langt mindre bevegelsesfrihet og var innelåst store deler av døgnet. Mens mange mannlige fanger kunne ha ulige typer innendørs og utendørs arbeid, også utenfor leirområdet som ofte medførte et mer avslappet vaktforhold, muligheter for smugling av varer og treff av ektefeller m.m., var kvinnenes hovedsakelig henvist til å vaske og reparere mennenes arbeidstøy, og dette arbeidet foregikk for det meste nede i den fuktige vaskekjelleren i fengselsbygningen. Slik ble også kommunikasjonen med omverdenen langt dårligere for dem.
 
Det var ikke så ofte mennene fikk levere inn og hente sitt vasketøy, men det var en del ektepar som satt Grini, og når ektemannen skulle hente sitt tøy, ble det ofte sørget for, på en diskret måte, at hustruen var til stede ved overleveringen. Selv om det ikke ble anledning til å veksle så mange ord, var dette et høydepunkt for den begge.
 
Da den første kvinnebrakka ble tatt i bruk, ble det noe bedre plass, men fortsatt mye trangere og med midre frihet enn mennene.


Også på Kvinneavdelingen var det sosialt sett en svært sammensatt forsamling av fanger, og innslaget av prostituerte preget miljøet og bidro også til en ganske røff tone, både verbalt og slosskamper var ikke uvanlig.
De fleste utekommandoene kom sent i krigen da leiren ble overfylt og det ikke var køyeplass til alle.
 
==Utekommandoer==
De fleste utekommandoene holdt til på det sentrale [[Østlandet|Østlandsområdet]], og kunne være kortvarige.


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 183: Linje 209:
! Utekommando !! Sted !! Tidsrom !! Antall !! Arbeid
! Utekommando !! Sted !! Tidsrom !! Antall !! Arbeid
|-
|-
|rowspan=2 align=left|Kvænangenkommandoen || [[Veiskaret fangeleir]], [[Kvænangen]] || rowspan=2 align=left|4. august til 22. november 1942 || rowspan=2 align=left|Rundt 400 || rowspan=2 align=left|Bygging av seks km veitunnel i tre for snøskjerming
|rowspan=2 align=left|Kvænangenkommandoen || [[Veiskaret fangeleir]], [[Kvænangen]] || rowspan=2 align=left|4. august til 22. november 1942 || rowspan=2 align=left|Rundt 400 || rowspan=2 align=left|Bygging av seks km langt snøoverbygg i tre over riksvei 50 (fra 1965 [[Europavei 6|E6]])
|-
|-
| [[Veidal fangeleir]], [[Kvænangen]]
| [[Veidal fangeleir]], [[Kvænangen]]
|-
|-
|Kongsvingerkommandoen || [[Kongsvinger festning]] || 4. mai 1943–ut krigen || 15–20 fanger som rullerte, tilsammen 80–100 fanger || Vedhugst, skrelle poteter, stelle husdyr på SS-skolen
|Kongsvingerkommandoen || [[Kongsvinger festning]] || 4. mai 1943–ut krigen || 15–20 fanger som rullerte, tilsammen 80–100 fanger || Vedhugst, skrelle poteter, stelle husdyr på SS-skolen til [[Germanske SS Norge]]
|-
|-
| Bardufosskommandoen || [[Bardufoss fangeleir]] || 16. mars 1944–ut krigen || Rundt 650 fanger || Utvidelse av flyplassen
| Bardufosskommandoen || [[Bardufoss fangeleir]] || 16. mars 1944–ut krigen || Rundt 650 fanger || Utvidelse av flyplassen
|-
|-
| Fornebukommandoen || [[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]] ||  29. mars 1944–ut krigen || Rundt 400 fanger || Arbeid på flyplassen
| rowspan=2 align=left|Fornebukommandoen || [[Fornebu fangeleir]], [[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]] ||  29. mars 1944–ut krigen || Opptil 500 fanger || Underlagt [[Luftwaffe]]. Arbeid på [[Fornebu flyplass]]
|-
|-
| Pendlerkommandoen || [[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug gård]] || April-31. august 1944 || Rundt 100 fanger, pendlet daglig fra leiren || Bygging av våpendeponi for [[Luftwaffe]]
| [[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug gård]] || 3. april-31. august 1944 || Rundt 100 fanger, dagpendlet fra leiren || «Pendlerkommandoen», bygging av våpendeponi for [[Luftwaffe]] mens ventet på utvidelse av [[Fornebu fangeleir]]
|-
|-
| [[Ljanskollen leir]] || [[Fiskevollbukta]] || 26. oktober 1944–ut krigen || 250 fanger || Bygge driivstofflager og pumpestasjon i fjellet
| Furulundkommandoen || [[Festung Furulund]] || Høsten 1944–ut krigen || 160 fanger || Bygging av kommandosentral for [[Sipo]] og [[SD]], flyttet inn i februar 1945
|-
|-
||Fannremkommandoen || [[Fannrem]] || 28. oktober 1944–ut krigen || 216 fanger ||
| [[Ljanskollen leir]] || [[Fiskevollbukta]] || 26. oktober 1944–ut krigen || 250 fanger fra Fornebukommandoen || Bygging av drivstofflager og pumpestasjon i fjellet
|-
|-
| [[Mysen]] || [[Momarken travbane]] || 13. mars 1945–ut krigen || Rundt 400 fanger ||Bygge Norges eneste [[konsentrasjonsleir]]
|Fannremkommandoen || [[Fannrem]] || 28. oktober 1944–ut krigen || 216 fanger || Bygge ut og forsterke [[Thamshavnbanen]]
|-
|Sandvika Baukommando || [[Valler videregående skole|Valler skole]] || 9. desember 1944–ut krigen || 45 fanger, fra 10. mars 30 fanger || Bygging av lager for 3000 mann, fra mars også for proviant
|-
| [[Mysen]] || [[Momarken travbane]] || 13. mars 1945–ut krigen || Rundt 400 fanger ||Bygging av [[Mysen konsentrasjonsleir|SS-Sonderlager Mysen]], Norges eneste [[konsentrasjonsleir]]
|}
|}


Av kortvarige utekommandoer var for eksempel opprydding etter [[Aula-brannen]] i november 1943 og etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember samme år.
Av kortvarige utekommandoer var for eksempel opprydding etter [[Aula-brannen]] i november 1943, etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember samme år og etter [[Bombinga av Victoria terrasse 1944|bombingen av Victoria terrasse 31. desember 1944]]


Utenfor Oslo-området beholdt fangene sine fangenumre og fangedrakt fra Grini, men var under de lokale myndigheters kommando og ansvar. [[Victoria Terrasse]], hvor [[Gestapo]] hadde sitt hovedkvarter, ble også brukt som utekommando for Grini.
Utenfor Oslo-området beholdt fangene sine fangenumre og fangedrakt fra Grini, men var under de lokale myndigheters kommando og ansvar. [[Victoria Terrasse]], hvor [[Gestapo]] hadde sitt hovedkvarter, ble også brukt som utekommando for Grini.
Linje 209: Linje 239:
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.  
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.  


<onlyinclude>Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19&nbsp;788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,
Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19&nbsp;788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,


Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder. På det meste, ved krigens slutt var det på Grini, inklusive utekommandoene over 5&nbsp;400 innsatte, hvorav 600 kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. Det utenlandske innslaget var med på å prege leiren, selv om disse aldri ble en stor gruppe. Disse fangene hadde en stor bokstav på ryggen, for eksempel en F (Frankrike), S (Sovjetunionen), B (Belgia), P (Polen), J (Jugoslavia).
Tilsammen 786 grinifanger døde under krigen, enten mens de satt på Grini eller i forlengelsen av Grinioppholdet. Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder.  


Etter hvert fungerte leiren også som et tradisjonelt fengsel for regulære kriminelle også ble plassert, blant disse var det også medlemmer og sympatisører av [[Nasjonal Samling]] eller [[Hirden]]. Disse kunne rapportere regelbrudd til leirledelsen og var en trussel mor det illegale arbeidet i leiren. Det ble også satt inn folk som skulle spionere på de andre fangene og fungere som angivere.
På det meste, ved krigens slutt var det på Grini, inklusive utekommandoene over 5&nbsp;400 innsatte, hvorav 600 kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. Det utenlandske innslaget var med på å prege leiren, selv om disse aldri ble en stor gruppe, i mars 1945 var det 223, hvorav 82 fra Polen. Særlig polakkene fikk særlig dårlig behandling, som alle jøder fikk.
 
Etter hvert fungerte leiren også som et tradisjonelt fengsel for regulære kriminelle også ble plassert, blant disse var det også medlemmer og sympatisører av [[Nasjonal Samling]] eller [[Hirden]]. Disse kunne rapportere regelbrudd til leirledelsen og var en trussel mor det illegale arbeidet i leiren. Det ble også satt inn folk som skulle spionere på de andre fangene og fungere som angivere, som for eksempel [[Alf Flesland]].


Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.  
Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.  


</onlyinclude>I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.
I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.


Noen av fangene var:  
Noen av fangene var:  
{{Kolonner start|4}}
{| class="wikitable" style="font-size: 95%"
|- valign="top"
|
{{Spalter start|4}}
* [[Johannes Andenæs]]
* [[Johannes Andenæs]]
* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)|Johan H. Andresen]]
* [[Signy Arctander]]
* [[Signy Arctander]]
* [[Reidar Aulie]]
* [[Reidar Aulie]]
Linje 228: Linje 264:
* [[Abraham Borøchstein]]
* [[Abraham Borøchstein]]
* [[Trygve Bratteli]]
* [[Trygve Bratteli]]
* [[Trygve Breen (1911–1994)|Trygve Breen]]
* [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]
* [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]
* [[Jonas Brunvoll]]
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]
* [[Olav Johan Brænden]]
* [[Brynjulf Bull]]
* [[Brynjulf Bull]]
* [[Francis Bull]]
* [[Francis Bull]]
* [[Johannes Sejersted Bødtker]]
* [[Johannes Sejersted Bødtker]]
* [[Ba Børresen]]
* [[Lise Børsum]]
* [[Lise Børsum]]
* [[Arne Domben]]
* [[Sigurd Evensmo]]
* [[Sigurd Evensmo]]
* [[Karl Martin Faye-Hansen]]
* [[Herman Fischer]]
* [[Herman Fischer]]
* [[Kolbjørn Fjeld]]
* [[Willy Fredlund]]
* [[Knut Gard]]
* [[Knut Gard]]
* [[Einar Gerhardsen]]
* [[Einar Gerhardsen]]
Linje 246: Linje 290:
* [[Ingeborg Refling Hagen]]
* [[Ingeborg Refling Hagen]]
* [[Ole Hallesby]]
* [[Ole Hallesby]]
* [[Knut M. Hansson (1920–1994)|Knut M. Hansson]]
* [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)|Knut M. Hansson]]
* [[Odd Hassel]]
* [[Odd Hassel]]
* [[Karsten Heli]]
* [[Karsten Heli]]
Linje 256: Linje 300:
* [[Alfhild Hovdan]]
* [[Alfhild Hovdan]]
* [[Alf Haaland]]
* [[Alf Haaland]]
* [[Johan Haanes]]
* [[Helge Imerslund]]
* [[Gunnar Jahn]]
* [[Gunnar Jahn]]
* [[Leif Juster]]
* [[Alvild Jørgensen]]
* [[Alvild Jørgensen]]
* [[Alf Monrad Knudsen]]
* [[Per Lasson Krohg]]
* [[Per Lasson Krohg]]
* [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]
* [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Sverre Lislegaard]]
* [[Sverre Lislegaard]]
* [[Kitty Grande|Kitty Lorange]]
* [[Bernt H. Lund (f. 1924)|Bernt H. Lund]]
* [[Bernt H. Lund (f. 1924)|Bernt H. Lund]]
* [[Erik Formo Løchen]]
* [[Erik Formo Løchen]]
* [[Marie Lous Mohr]]
* [[Marie Lous Mohr]]
* [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]]
* [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]]
* [[Abelone Møkster]]
* [[Abelone Møgster]]
* [[Odd Nansen]]
* [[Odd Nansen]]
* [[Rasmus Navelsaker]]
* [[Rasmus Navelsaker]]
* [[Otto Nielsen]]
* [[Otto Nielsen]]
* [[William Nyrén]]
* [[Peder J. M. Pedersen]]
* [[Peder J. M. Pedersen]]
* [[Robert Riefling]]
* [[Robert Riefling]]
* [[Fredrik Toralv Riktor]]
* [[Fredrik Toralv Riktor]]
* [[Frode Rinnan]]
* [[Frode Rinnan]]
* [[Sigurd Emil Roll (1893–1944)|Sigurd Emil Roll]]
* [[Birger Ruud]]
* [[Birger Ruud]]
* [[Hans Ryggen]]
* [[Hans Ryggen]]
* [[Rudolf Falck Ræder]]
* [[Rudolf Falck Ræder]]
* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)|Sylvia Salvesen]]
* [[Lauritz Sand]]
* [[Lauritz Sand]]
* [[Per Dahm Seeberg (1887–1944)|Per Dahm Seeberg]]
* [[Didrik Arup Seip]]
* [[Didrik Arup Seip]]
* [[Einar Skavlan]]
* [[Einar Skavlan]]
Linje 290: Linje 343:
* [[Gustav Sønsteby]]
* [[Gustav Sønsteby]]
* [[Henrik Sørensen]]
* [[Henrik Sørensen]]
* [[Olav Tendeland (1904–1996)|Olav Tendeland]]
* [[Finn Thorn]]
* [[Finn Thorn]]
* [[Arne Thu]]
* [[Arne Thu]]
* [[Olav Tronrud]]
* [[Olav Tronrud]]
* [[Johan Nicolay Tønnessen (1901–1987)|Johan Nicolay Tønnessen]]
* [[Nic Waal]]
* [[Nic Waal]]
* [[Kristian Welhaven]]
* [[Kristian Welhaven]]
* [[Viggo Widerøe]]
* [[Viggo Widerøe]]
* [[Fredrik Christian Wildhagen (1888–1971)|Fredrik Christian Wildhagen]]
* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)|Thomas Christian Wyller]]
* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)|Thomas Christian Wyller]]
* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)|Trygve Christian Wyller]]
* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)|Trygve Christian Wyller]]
Linje 301: Linje 357:
* [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]]
* [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]]
* [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]]
* [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]]
{{kolonner slutt}}
{{Spalter slutt}}
|}
*[[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]]


* [[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]]
==Henrettede fanger ==
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i [[1944]], av dem tre kvinner. Den [[5. juli]] ble to fanger henrettet som hevnaksjon på [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvideringen]] av lensmann [[Arthur Johan Wilhelm Horgen|Arthur Horgen]] og hustru, etter at Horgen i begynnelsen av mai 1944 hadde fått dem, sammen med sju andre, arrestert:


== Henrettede fanger ==
*[[Aage Lorang Hedenstad]] ([[1921]]&ndash;1944)
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i [[1944]], av dem tre kvinner. Den [[5. juli]] ble to fanger henrettet:
*[[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]&ndash;1944)


* [[Åge Hedenstad]] ([[1921]]&ndash;1944)
Den [[21. juli]] 1944 ble seks fanger henrettet som hevnaksjon med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i Wolfschanze:
* [[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]&ndash;1944)


Den [[21. juli]] 1944 ble seks fanger henrettet:
*[[Ruth Andersen]] ([[1907]]&ndash;1944)
 
*[[Sigrid Hammerø]] ([[1893]]&ndash;1944)
* [[Ruth Andersen]] ([[1907]]&ndash;1944)
*[[Helene Johannessen]] ([[1924]]&ndash;1944)
* [[Sigrid Hammerø]] ([[1893]]&ndash;1944)
*[[Helge Larsen]] ([[1901]]&ndash;1944)
* [[Helene Johannessen]] ([[1924]]&ndash;1944)
*[[Jacob Palkin]] ([[1892]]&ndash;1944)
* [[Helge Larsen]] ([[1901]]&ndash;1944)
*[[Arne Stølan]] ([[1909]]&ndash;1944)
* [[Jacob Palkin]] ([[1892]]&ndash;1944)
* [[Arne Stølan]] ([[1909]]&ndash;1944)


I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].
I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].
Linje 325: Linje 381:
Grini minnesmerke 2005.jpg|Minnesmerke ved Grini (nedre rettersted) over Hedenstad og Koren som ble henrettet på stedet.{{byline|Stig Rune Pedersen |2005}}
Grini minnesmerke 2005.jpg|Minnesmerke ved Grini (nedre rettersted) over Hedenstad og Koren som ble henrettet på stedet.{{byline|Stig Rune Pedersen |2005}}
Bærum,_Grini_-_Nedre_minnesmerke_02.JPG|Monumentet på nedre rettersted. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Bærum,_Grini_-_Nedre_minnesmerke_02.JPG|Monumentet på nedre rettersted. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Grinimonumentet 2005.jpg|Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2005}}
Grinimonumentet tekst 2005.jpg|Teksten på Grinimonumentet.{{byline|Stig Rune Pedersen (2005)}}
Fil:Grinimonumentet Bærum.jpg|Grinimonumentet. Den nærmeste delen er fra det opprinnelige elektriske gjerdet. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2005}}
</gallery>
</gallery>


Gjenstander fra krigsårene er utstilt på [[Grini Museum]].
==Frigjøringen==
 
Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake.
 
Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen.  Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble erstattet av Eyolf Berg-Olsen og lektor Haakon Holmboe.
 
Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen.
 
Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for registering og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren.
 
Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen.


Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].
På morgenappellen 8. mai ble orientert om prosessen for løslatelse av alle de mannlige fangene. Man kom fram til at de med lengst soningstid skulle løslates først. Representanter for [[Hjemmefronten]] mente samtlige fanger måtte i politiavhør før de kunne løslates, men dette ville forsinke løslatelsen for mye. Det ble i stedet organisert avhør i [[Universitetets aula]] når de løslatte fangene kom dit.
 
Dette skjedde først fra morgenen onsdag 9. mai da busser startet transporteringen av de tidligere fangene til Oslo sentrum. Denne transporten fortsatte neste dag, men nå også med nylig arresterte landssvikmistekte med tilbake. De første landssviksmistenkte hadde kommet allerede 8. mai og før alle de tidligere fangene var ute. De nyankomne ble satt inn i fengselsbygningen.
{{Utdypende artikkel|Ilebu fengsel}}
Grini fangeleir opphørte å eksistere fredag 11. mai kl 12:00, og anlegget gikk da over til å bli soningsanstalt for [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|landssvikdømte]], først kalt «Ihlen fangeleir», men fikk snart navnet [[Ilebu fengsel]] for landsvikdømte og etter at siste landsvikdømte ble løslatt i 1950 ble anlegget omdøpt i januar 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].
 
Gjenstander fra krigsårene er utstilt på [[Grinimuseet]].


==Galleri==
==Galleri==


<gallery>
<gallery>
Fil:Grinimonumentet Bærum.jpg|Grinimonumentet. Den nærmeste delen er fra det opprinnelige elektriske gjerdet. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2005}}
Fil:Jøssingveien Bærum 2014.jpg|[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]] fører inn til dagens Ila fengsel. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Jøssingveien Bærum 2014.jpg|[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]] fører inn til dagens Ila fengsel. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg|Sigrid Hammerø var en av de tre kvinnene som ble skutt på Grini. Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg|Sigrid Hammerø var en av de tre kvinnene som ble skutt på Grini. Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
</gallery>
</gallery>


== Se også ==
==Se også==
* [[Eika ved Ankerveien]]
*[[Eika ved Ankerveien]]
* [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]]
*[[Ilebu fengsel]]
*[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]


==Litteratur==
==Litteratur==
* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
*{{Vollestad Grini}}
* [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2
*August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I. utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009}}.
* {{Grinifangene 1946}}
*August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002}}.
 
*[http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2
== Eksterne lenker ==
*{{Grinifangene 1946}}


* [http://www.ilafengsel.no/images/087grini.jpg ilafengsel.no] Et bilde fra Grini
==Eksterne lenker==
* [http://www.aftenposten.no/fakta/oyenvitneskildringer/article495111.ece Aftenposten.no] En øyevitneskildring
*[https://mia.no/grinimuseet Grinimuseet]
* [http://www.ilafengsel.no/historikk.htm ilafengsel.no] Fengselets historie
*[http://www.ilafengsel.no/images/087grini.jpg ilafengsel.no] Et bilde fra Grini
*[http://www.aftenposten.no/fakta/oyenvitneskildringer/article495111.ece Aftenposten.no] En øyevitneskildring
*[http://ilafengsel.no/historikk.html Fengselets historie]


{{Artikkelkoord|59|57|12|N|10|34|57|E}}
{{Artikkelkoord|59|57|12|N|10|34|57|E}}
[[Kategori:Grini fangeleir| ]]
[[Kategori:Grini fangeleir| ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}
{{F2}}
Skribenter
95 523

redigeringer