Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Utdrag, F-merking
(→Kilder: Dig. utg.) |
(Utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Asak kirkeruin mot vest.JPG|Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen. | <onlyinclude>{{thumb|Asak kirkeruin mot vest.JPG|Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.|[[Nils Sundstu]]}} | ||
'''[[Gudleiv Asakar Kirkja]]''' var en middelalderkirke som sto på eiendommen [[Asak Østre (Skedsmo)|Asak | '''[[Gudleiv Asakar Kirkja]]''' var en [[middelalderkirke]] som sto på eiendommen [[Asak Østre (Skedsmo)|Østre Asak]] på [[Leirsund]]. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av [[Skedsmo]]. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. </onlyinclude> | ||
I middelalderen hadde de forskjellige grender i Skedsmo andre betegnelser enn de vi kjenner i dag. | I middelalderen hadde de forskjellige grender i Skedsmo andre betegnelser enn de vi kjenner i dag. | ||
Området mellom elvene [[Nitelva|Nitta]] og [[Leira]] ble kalt [[Gjoleid]], og området øst for Leira mot [[Frogner]] het [[Gauteid]]. [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] dannet den gang en felles grend som ble kalt [[Akrar]]. Denne grenda hadde en felles kirke som lå på Asak. | Området mellom elvene [[Nitelva|Nitta]] og [[Leira]] ble kalt [[Gjoleid]], og området øst for Leira mot [[Frogner]] het [[Gauteid]]. [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] dannet den gang en felles grend som ble kalt [[Akrar]]. Denne grenda hadde en felles kirke som lå på Asak. | ||
==Når ble kirken bygget?== | |||
Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon for når kirken på Asak ble bygget. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra slutten av 1300–tallet er datoen 29. januar knyttet til kirken og antas å være tidspunktet for innvielsen, men årstallet er utelatt. | Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon for når kirken på Asak ble bygget. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra slutten av 1300–tallet er datoen 29. januar knyttet til kirken og antas å være tidspunktet for innvielsen, men årstallet er utelatt. I fortegnelsen over det godset (skatter) som skulle betales til kirken, fremkommer navnet Halvard Delper som levde i første halvdel av 1300-tallet. Således kan vi anta at kirken eksisterte allerede da. Kirken ble innviet til [[St. Mikael]]. Erkeengelens bilde har stått på kirkens helgenalter. | ||
Kirken ble kalt Gudleiv Asakar Kirkja, men bare ca. en mil lenger nord, på Asak i [[Sørum]], var det på samme tid en annen kirke som ble kalt [[Ingridar Asaka Kirkja]]. For å skille disse fra hverandre antas at de fikk navn etter bonden som avga grunn eller tok initiativ til bygging av | Kirken ble kalt Gudleiv Asakar Kirkja, men bare ca. en mil lenger nord, på Asak i [[Sørum kommune|Særum]], var det på samme tid en annen kirke som ble kalt [[Ingridar Asaka Kirkja]]. For å skille disse fra hverandre antas at de fikk navn etter bonden som avga grunn eller tok initiativ til bygging av kirken. | ||
==Sjelden kirke== | |||
{{thumb|Asak kirkeruin mot øst.JPG|Gudleiv Asakar Kirkja mot øst hvor alteret var.|Nils Sundstu}} | |||
Kirken lå på eiendommen Asak østre som høyst sannsynlig var prestegård. <onlyinclude>Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på [[Ringerike]]. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.</onlyinclude> | |||
At kirken hadde kirkegård, bekreftes av et funn som ble gjort i 1925. Under arbeid på jordet ved kirkeruinen fant daværende bonde på Asak Østre, Oscar Asak, et helt menneskesjelett ca. 5 meter fra inngangen til kirken. | At kirken hadde kirkegård, bekreftes av et funn som ble gjort i 1925. Under arbeid på jordet ved kirkeruinen fant daværende bonde på Asak Østre, Oscar Asak, et helt menneskesjelett ca. 5 meter fra inngangen til kirken. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Vi kjenner navnet til kun en prest ved Gudleiv Asakar Kirkja, og det er Herr Gudbrand som er nevnt i lensregnskapet for 1557-58. Asakpresten hadde kommet i klammeri med [[Oluff Sundmann ved Leirsund]]. Oluff hadde gitt presten et blødende sår og ble dømt til å betale 2 daler i bot til Staten. | Vi kjenner navnet til kun en prest ved Gudleiv Asakar Kirkja, og det er Herr Gudbrand som er nevnt i lensregnskapet for 1557-58. Asakpresten hadde kommet i klammeri med [[Oluff Sundmann ved Leirsund]]. Oluff hadde gitt presten et blødende sår og ble dømt til å betale 2 daler i bot til Staten. | ||
==Pilegrimer== | |||
Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til [[Nidaros]] og [[Hellige Olavs grav]]. En pilegrimsled kom vannveien over [[Øyeren]] og opp Leirelva som på den tiden hadde høyere vannstand enn i dag. På en stein, som i dag står langt inne på tørt land, er det fortsatt et båtfeste. Det hevdes at en eikeallè var plantet fra Leira og opp til kirken. Veien skal ha vært tre meter bred, og de siste stubbene etter eiketrærne ble tatt opp på slutten av 1800 tallet. Pilegrimene har sikkert overnattet og holdt messe i kirken før ferden fortsatte nordover. | Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til [[Nidaros]] og [[Hellige Olavs grav]]. En pilegrimsled kom vannveien over [[Øyeren]] og opp Leirelva som på den tiden hadde høyere vannstand enn i dag. På en stein, som i dag står langt inne på tørt land, er det fortsatt et båtfeste. Det hevdes at en eikeallè var plantet fra Leira og opp til kirken. Veien skal ha vært tre meter bred, og de siste stubbene etter eiketrærne ble tatt opp på slutten av 1800 tallet. Pilegrimene har sikkert overnattet og holdt messe i kirken før ferden fortsatte nordover. | ||
==Kirkens endelikt== | |||
{{thumb|Dørlås.png|Dørlås fra Gudleiv Asakar Kirkja}} | {{thumb|Dørlås.png|Dørlås fra Gudleiv Asakar Kirkja.}} | ||
Hvor lenge Gudleiv Asakar Kirkja var i bruk, vites ikke. Det vi med sikkerhet vet, er at biskop [[Jens Nilssøn]] i [[1598]] omtaler kirken som et øde kapell. En sankthanskveld etter 1550 skal den ha blitt ødelagt etter lynnedslag og brann og ble etter dette liggende som en ruin. | Hvor lenge Gudleiv Asakar Kirkja var i bruk, vites ikke. Det vi med sikkerhet vet, er at biskop [[Jens Nilssøn]] i [[1598]] omtaler kirken som et øde kapell. En sankthanskveld etter 1550 skal den ha blitt ødelagt etter lynnedslag og brann og ble etter dette liggende som en ruin. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
* {{kulturminne|41993}} | * {{kulturminne|41993}} | ||
[[Kategori:Kirker]] | [[Kategori:Kirker]] | ||
| Linje 47: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
{{F2}} | |||