Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
rettet opp syntaks i bildene, gjemt parentesen i artikkelnavnet, byttet ut bilde med thumb i onlyinclude'n, flettet ekstern lenke inn i kildene, layout kilder / lenkefiks, kat, typo
m (lenket navn) |
(rettet opp syntaks i bildene, gjemt parentesen i artikkelnavnet, byttet ut bilde med thumb i onlyinclude'n, flettet ekstern lenke inn i kildene, layout kilder / lenkefiks, kat, typo) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Gulskogen gård.JPG|Gulskogen Gård sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.}}</onlyinclude> | ||
[[Bilde:Gulskogen gård indre gårdstun.JPG|thumb|Gårdens indre tun. Låven ble bygget i 1867 og erstattet en dlre tømmerlåve på samme sted.]] | |||
[[Bilde:Gulskogen park.JPG|thumb|Barokke inspirasjoner. Til høyre på bildet er landets eneste bevarte lindelabyrint.]] | |||
[[Bilde:Alle Gulskogen park.JPG|thumb|En allé går tvers gjennom parken.]] | |||
[[Bilde:Ender Gulskogen park.JPG|thumb|Ender og påfugler går fritt i parken i sommerhalvåret]] | |||
<onlyinclude>'''[[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]]''' er en lystgård fra tidlig 1800-tall i Louis Seize-stil ([[empire]]) i bydelen [[Gulskogen]] i [[Drammen kommune]]. Gården ble bygget av den fasjonable og bemidlede trelasthandleren [[Peter Nicolai Arbo]]. Gården er omgitt av en omfangsrik park. Den er drevet som en stiftelse under [[Drammens museum]]. Parken vedlikeholdes av drammen kommune, Drammen museum og en rekke frivillige på ukentlige dugnader i sommerhalvåret. Påfulger og ender går fritt i parken. Parken er åpen for publikum og det gis omvisninger i bygningen.</onlyinclude> | |||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen på folkemunne | Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonde, Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området. | ||
Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark og gården ble forpaktet bort fram tl den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo]] og hustru [[Marie Christiane Rosen]], flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. [[Maleren Peter Nicolai Arbo]] (1831-92) og arkitekten [[Christian Fredrik Arbo]] (1876-1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958). | Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark og gården ble forpaktet bort fram tl den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo]] og hustru [[Marie Christiane Rosen]], flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. [[Maleren Peter Nicolai Arbo]] (1831-92) og arkitekten [[Christian Fredrik Arbo]] (1876-1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958). | ||
Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo. | Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo. | ||
| Linje 19: | Linje 24: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1969&Category.ID=1155 «Gulskogen gård» av Einar Sørensen I: Terra Buskerud på www.historieboka.no] | |||
*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen» på www.drammensmuseum.no] | |||
*Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum. | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger i Buskerud]] | [[Kategori:Bygninger i Buskerud]] | ||
[[Kategori:Drammens museum]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||