Gunder Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(småplukk)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.
Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.


Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)
Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningsbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)


I det nye huset i Strandgata som den gang sto nesten i strandkanten, ble det plass til både Gunder Eriksens urmaker-butikk og den eldste sønnen, [[Ewald Eriksen|Ewald]]s, sportsforretning. I sistnevnte ble det også solgt skytevåpen og ammunisjon, noe som førte til en eksplosjon med påfølgende brann den 30. desember [[1913]]. Huset ble totalskadet og nabogården til [[Knut M. Saue]], Strandgata 4, ble sterkt ødelagt og måtte rives. Takket være innsatsen til brannmester Sæbø og hans fire brannkonstabler, unngikk man at flere av de tettstående husene strøk med. Brannen medførte at begge husene ble bygd opp på nytt – og nå var det blitt murtvang i byen.<br />
I det nye huset i Strandgata som den gang sto nesten i strandkanten, ble det plass til både Gunder Eriksens urmaker-butikk og den eldste sønnen, [[Ewald Eriksen|Ewald]]s, sportsforretning. I sistnevnte ble det også solgt skytevåpen og ammunisjon, noe som førte til en eksplosjon med påfølgende brann den 30. desember [[1913]]. Huset ble totalskadet og nabogården til [[Knut M. Saue]], Strandgata 4, ble sterkt ødelagt og måtte rives. Takket være innsatsen til brannmester Sæbø og hans fire brannkonstabler, unngikk man at flere av de tettstående husene strøk med. Brannen medførte at begge husene ble bygd opp på nytt – og nå var det blitt murtvang i byen.<br />
Veiledere, Administratorer
173 291

redigeringer