Gunnar Haugestøyl: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Gunnar Haugestøyl.jpg|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}} | ||
'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude> | '''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet [[Kviteseid Fråhaldslag|Kviteseid fråhaldslag]], og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude> | ||
Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester. | {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg|Gunnar Haugestøyl|''Det norske næringsliv : Telemark.''}}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder|skreddermester]]. Dette var nok hans viktigaste levebrød. | ||
Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 | Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40-årsjubileum i 1935, gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse. | ||
<blockquote>''«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | <blockquote>''«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{folketelling|pf01036534001912|Gunnar Haugestøyl|1910|Kviteseid herred}} | * {{folketelling|pf01036534001912|Gunnar Haugestøyl|1910|Kviteseid herred}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036534001912|Gunnar Haugestøyl}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}} | ||
| Linje 20: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | [[Kategori:Kviteseid kommune]] | ||
[[Kategori:Bibliotekarer]] | [[Kategori:Bibliotekarer]] | ||
[[ | [[Kategori:Skreddere]] | ||
[[Kategori:Husflid]] | |||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | |||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1969]] | [[Kategori:Dødsfall i 1969]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:54
Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.
Han var gift med Marie Haugestøyl fra Borre. Ved folketellinga 1910 bodde de på Solberg i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester. Dette var nok hans viktigaste levebrød.
Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40-årsjubileum i 1935, gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.
«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»[1]
Referanser
- ↑ Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895
Kilder
- Gunnar Haugestøyl i folketelling 1910 for Kviteseid herred fra Digitalarkivet.