Gunnar Haugestøyl: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Gunnar Haugestøyl.jpg|thumb|right|250px|Bibliotekar og skredder i Kviteseid. {{byline|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}]] | <onlyinclude>[[Bilde:Gunnar Haugestøyl.jpg|thumb|right|250px|Bibliotekar og skredder i Kviteseid. {{byline|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}]] | ||
'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude> | '''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude> | ||
Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester. | |||
Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse. | Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
<references /> | <references /> | ||
==Kilder== | |||
* {{folketelling|pf01036534001912|Gunnar Haugestøyl|1910|Kviteseid herred}} | |||
{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}} | ||
| Linje 14: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | [[Kategori:Kviteseid kommune]] | ||
[[Kategori:Bibliotekarer]] | [[Kategori:Bibliotekarer]] | ||
[[kategori:Skreddere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1969]] | [[Kategori:Dødsfall i 1969]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 08:41
Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.
Han var gift med Marie Haugestøyl fra Borre. Ved folketellinga 1910 bodde de på Solberg i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester.
Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.
«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»[1]
Referanser
- ↑ Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895
Kilder
- Gunnar Haugestøyl i folketelling 1910 for Kviteseid herred fra Digitalarkivet