Gunvor Ingstad Trætteberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gunvor Ingstad Trætteberg foto.jpg|Gunvor Ingstad Trætteberg.|Ukjent, faksimile fra Buggeland (1987): ''Maihaugen 100 år''.}}
{{thumb|Gunvor Ingstad Trætteberg foto.jpg|Gunvor Ingstad Trætteberg.|Ukjent, faksimile fra Buggeland (1987): ''Maihaugen 100 år''.}}
'''[[Gunvor Ingstad Trætteberg]]''' (født 2. mai 1897 i Tromsø, død 1. desember 1975) var etnolog, drakthistoriker og folkeminnesamler.
'''[[Gunvor Ingstad Trætteberg]]''' (født 2. mai 1897 i [[Tromsø]], død 1. desember 1975) var etnolog, drakthistoriker og folkeminnesamler.


== Slekt og familie ==
== Slekt og familie ==
Gunvor vokste opp i Bærum og i Bergen. Hun var datter av Olga Marie Qvam (1869–1946) og stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958). Gunvor hadde én bror, [[Helge Ingstad]] (1899-2001). Den 29. mars 1930 giftet hun seg med arkivmannen og heraldikeren [[Hallvard Trætteberg]] (1898-1987), og tok hans etternavn i tillegg til sitt eget.
Gunvor vokste opp i Bærum og i Bergen. Hun var datter av Olga Marie Qvam (1869–1946) og stadsingeniør [[Olav Ingstad]] (1867–1958). Gunvor hadde to brødre, oppdageren [[Helge Ingstad]] (1899–2001) og diplomaten [[Kaare Ingstad]] (1901–1999). Den 29. mars 1930 giftet hun seg med arkivmannen og heraldikeren [[Hallvard Trætteberg]] (1898–1987), og tok hans etternavn i tillegg til sitt eget.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Hallvard Trætteberg familiegravminne Oslo.jpg| Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
{{thumb|Hallvard Trætteberg familiegravminne Oslo.jpg| Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
Trætteberg var etnolog og drakthistoriker med utdannelse fra Kunst- og håndverksskolen i Bergen og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun var i en periode volontør ved Norsk Folkemuseum, før hun var tilknyttet De Sandvigske Samlinger  fra 1917 til 1921. Her spilte hun en viktig rolle i utforming og oppbygging av håndverksavdelingen. I 1919 fikk hun stipend for å studere ved Nordiska Museet i Stockholm. Herfra tok hun med seg mye kunnskap tilbake til Maihaugen, som ble betydningsfull for museets innsamlingspraksis. Senere foretok Trætteberg en rekke draktstudier i både Norden og på kontinentet. Studiene var hovedsakelig knyttet til draktskikk i Hordaland og fiskerens yrkesdrakt. Dette resulterte i flere utgivelser, blant annet boken ''Skinnhyre og sjøklær; fiskerbondens utrustning på 1700- og 1800-tallet'', med forord av broren Helge Ingstad.
Trætteberg var etnolog og drakthistoriker med utdannelse fra Kunst- og håndverksskolen i Bergen og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun var i en periode volontør ved Norsk Folkemuseum, før hun var tilknyttet De Sandvigske Samlinger  fra 1917 til 1921. Her spilte hun en viktig rolle i utforming og oppbygging av håndverksavdelingen. I 1919 fikk hun stipend for å studere ved Nordiska Museet i Stockholm. Herfra tok hun med seg mye kunnskap tilbake til Maihaugen, som ble betydningsfull for museets innsamlingspraksis. Senere foretok Trætteberg en rekke draktstudier i både Norden og på kontinentet. Studiene var hovedsakelig knyttet til draktskikk i Hordaland og fiskerens yrkesdrakt. Dette resulterte i flere utgivelser, blant annet boken ''Skinnhyre og sjøklær; fiskerbondens utrustning på 1700- og 1800-tallet'', med forord av broren Helge Ingstad.<ref>Buggeland, Tord, ''[https://www.nb.no/items/d9051e01f9558d21bea63e22ea12a63d?page=0&searchText=maihaugen%20de%20sandvigske%20samlinger%20100%20%C3%A5 Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år]'', Cappelen, 1987, s. 94ff</ref><ref>Gunvor Ingstad Trætteberg – Store norske leksikon (snl.no)</ref>


Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.


== Folkeminnesamler ==
== Folkeminnesamler ==
I 1948 samlet Trætteberg folkeminner i Sunnhordland, og sendte disse til Norsk Folkeminnesamling finner vi materiale etter Trættebergs feltarbeid i Sunnhordland høsten 1948. Skriveboken med folkeminneoppskrifter innledes med; "Sunnhordland 1948. Opptegnelser om overtro og sagn, skikk og levesett i Ølen, Etne, Åkerfjorden, Matrefjorden og litt fra Jæren".
Høsten 1948 samlet Trætteberg folkeminner i [[Sunnhordland]], og sendte disse til [[Norsk Folkeminnesamling|Norsk Folkeminnesamling.]] Skriveboken fra feltarbeidet hennes innledes med; "Sunnhordland 1948. Opptegnelser om overtro og sagn, skikk og levesett i Ølen, Etne, Åkerfjorden, Matrefjorden og litt fra Jæren".<ref>NFS Trætteberg 1</ref>
 
==Bibliografi==
* ''Fra et opphold ved Nordiska Museet i Stockholm, 1919.'' Gudbrandsdalens kulturminder («Kjend Ditt Land« 1921).
* ''Gamle handelssteder og bondegårder på Helgeland'' (Fortidsfor. 1924). Særtrykk. Bygdesagn fra Sønnmøre (»Morgenposten« jan. 1925).
* ''Gammel bygningsskikk på Sønnmøre'' («Norsk Folkekultur», Skien 1926).
*''Tøitrykning i gammel og ny tid'' («Nasjonen» 26/10, 9/11, 1/12 1928 og 10. mai 1929).
*''Draktstudier fra Øygarden 1938-39.'' (Bergens Museums årbok 1941. Særtrykk.)
*''Handakledet og den seremonielle tildekning av hendene. En drakthistorisk studie knyttet til Hordaland.'' (Særtrykk av «Ord og Sed« 1944.)
* ''Bygdedrakt'' (Folkekunsthefte I-IV, «Norsk Bygdekunstlag», Oslo, 1947).
*''Lindefat og lindefatsølje'' (»Norveg«, Tidsskr. for folkelivsgransking I, Oslo 1951).
*''Omfarshandel, skreppekarer, driftekarer og jekteskippere i Hordaland.'' (»Norveg« II, Oslo 1952.)
* ''Folkedrakter'' («Norsk Folkekunst», Mittet & Co. Oslo 1933).
* ''Folk Costumes of Norway'' (Dreyers forlag, Oslo 1966). Også på tysk og norsk. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012092538053}}.
*''Bygdedrakter i Norge'' (Oslo 1958. Særtrykk av »Håndverksliv«, utgitt av a/s «Fag litteratur»). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021051848579}}.
* ''Kvinne- og mannsdrakter på Sotra'' (»Bygdesoga for Fjell«, Bergen 1970 s. 360-449). Særtrykk.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Bolstad, Erik: Gunvor Ingstad Trætteberg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. juni 2021 fra https://snl.no/Gunvor_Ingstad_Tr%C3%A6tteberg
<references />
*Buggeland, Tord: ''Maihaugen''. Utg. Cappelen. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092006068}}.
* {{hbr1-1|pf01065522027081|Gunvor Ingstad Trætteberg}}.


{{DEFAULTSORT:Trætteberg,Gunvor}}
{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Gunvor Ingstad}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
Linje 26: Linje 41:
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
{{bm}}
{{KL}}

Nåværende revisjon fra 21. okt. 2021 kl. 09:42

Gunvor Ingstad Trætteberg.
Foto: Ukjent, faksimile fra Buggeland (1987): Maihaugen 100 år.

Gunvor Ingstad Trætteberg (født 2. mai 1897 i Tromsø, død 1. desember 1975) var etnolog, drakthistoriker og folkeminnesamler.

Slekt og familie

Gunvor vokste opp i Bærum og i Bergen. Hun var datter av Olga Marie Qvam (1869–1946) og stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958). Gunvor hadde to brødre, oppdageren Helge Ingstad (1899–2001) og diplomaten Kaare Ingstad (1901–1999). Den 29. mars 1930 giftet hun seg med arkivmannen og heraldikeren Hallvard Trætteberg (1898–1987), og tok hans etternavn i tillegg til sitt eget.

Liv og virke

Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Trætteberg var etnolog og drakthistoriker med utdannelse fra Kunst- og håndverksskolen i Bergen og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun var i en periode volontør ved Norsk Folkemuseum, før hun var tilknyttet De Sandvigske Samlinger fra 1917 til 1921. Her spilte hun en viktig rolle i utforming og oppbygging av håndverksavdelingen. I 1919 fikk hun stipend for å studere ved Nordiska Museet i Stockholm. Herfra tok hun med seg mye kunnskap tilbake til Maihaugen, som ble betydningsfull for museets innsamlingspraksis. Senere foretok Trætteberg en rekke draktstudier i både Norden og på kontinentet. Studiene var hovedsakelig knyttet til draktskikk i Hordaland og fiskerens yrkesdrakt. Dette resulterte i flere utgivelser, blant annet boken Skinnhyre og sjøklær; fiskerbondens utrustning på 1700- og 1800-tallet, med forord av broren Helge Ingstad.[1][2]

Gunvor Ingstad Trætteberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Folkeminnesamler

Høsten 1948 samlet Trætteberg folkeminner i Sunnhordland, og sendte disse til Norsk Folkeminnesamling. Skriveboken fra feltarbeidet hennes innledes med; "Sunnhordland 1948. Opptegnelser om overtro og sagn, skikk og levesett i Ølen, Etne, Åkerfjorden, Matrefjorden og litt fra Jæren".[3]

Bibliografi

  • Fra et opphold ved Nordiska Museet i Stockholm, 1919. Gudbrandsdalens kulturminder («Kjend Ditt Land« 1921).
  • Gamle handelssteder og bondegårder på Helgeland (Fortidsfor. 1924). Særtrykk. Bygdesagn fra Sønnmøre (»Morgenposten« jan. 1925).
  • Gammel bygningsskikk på Sønnmøre («Norsk Folkekultur», Skien 1926).
  • Tøitrykning i gammel og ny tid («Nasjonen» 26/10, 9/11, 1/12 1928 og 10. mai 1929).
  • Draktstudier fra Øygarden 1938-39. (Bergens Museums årbok 1941. Særtrykk.)
  • Handakledet og den seremonielle tildekning av hendene. En drakthistorisk studie knyttet til Hordaland. (Særtrykk av «Ord og Sed« 1944.)
  • Bygdedrakt (Folkekunsthefte I-IV, «Norsk Bygdekunstlag», Oslo, 1947).
  • Lindefat og lindefatsølje (»Norveg«, Tidsskr. for folkelivsgransking I, Oslo 1951).
  • Omfarshandel, skreppekarer, driftekarer og jekteskippere i Hordaland. (»Norveg« II, Oslo 1952.)
  • Folkedrakter («Norsk Folkekunst», Mittet & Co. Oslo 1933).
  • Folk Costumes of Norway (Dreyers forlag, Oslo 1966). Også på tysk og norsk. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Bygdedrakter i Norge (Oslo 1958. Særtrykk av »Håndverksliv«, utgitt av a/s «Fag litteratur»). Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kvinne- og mannsdrakter på Sotra (»Bygdesoga for Fjell«, Bergen 1970 s. 360-449). Særtrykk.

Kilder

  1. ↑ Buggeland, Tord, Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år, Cappelen, 1987, s. 94ff
  2. ↑ Gunvor Ingstad Trætteberg – Store norske leksikon (snl.no)
  3. ↑ NFS Trætteberg 1
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gunvor_Ingstad_Trætteberg&oldid=1672290»