Gustav Adolf Emil Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fødested sønn)
(litt utvidelse)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]]) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann]] (1797-1867) og [[Johanne Edvardine Kristine Fougner]] (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter [[rådmann]] i [[Roskilde]], [[kanselliråd]] [[Morten Hartmann]] (1695–1780).
'''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]]) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann]] (1797-1867) og [[Johanne Edvardine Kristine Fougner]] (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter [[rådmann]] i [[Roskilde]], [[kanselliråd]] [[Morten Hartmann]] (1695–1780).


Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive]]. I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-).
== Karriere ==
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive]]. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.<ref>Børke mfl, side 269.</ref> I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-).


I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]].
I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]].
Linje 19: Linje 20:
# Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910.
# Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910.
# Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal.
# Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal.
== Fotnoter ==
{{reflist|2}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 24: Linje 28:
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}.
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}.
* Lange, Albert J. ''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania: Hanche, 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}.
* Lange, Albert J. ''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania: Hanche, 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}.
* Børke, Olaf mfl. ''Sørum herred: Sørum og Frogner sogn på Romerike''. Annen utgave ved Gunnar Rude. Sørum, 1972.


== Lenker ==
== Lenker ==

Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 08:32

Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra Norges gejstlighet i 1914.

Gustav Adolf Emil Hartmann (født 26. juli 1834) var prest. Han ble født i Sokndal i Dalane, og var sønn av sokneprest Johan Marius Hartmann (1797-1867) og Johanne Edvardine Kristine Fougner (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter rådmann i Roskilde, kanselliråd Morten Hartmann (1695–1780).

Karriere

Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i Sørum prestegjeld, og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten Søren Schive. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.[1] I 1867 ble han så kallskapellan i Modum prestegjeld, før han kom til Aurskog prestegjeld i 1873 som personell kapellan for sokneprest Lorentz Wittrup Schønheyder (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera Ottilie Bolette Schønheyder (1845-).

I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i Alstahaug. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i Sigdal, der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i Akersbakken 35B i Kristiania.

Barn

Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:

  1. Johan Marius Hartmann, født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med laudabilis i 1895.
  2. Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
  3. Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
  4. Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
  5. Vilhelm Andreas Hartmann, født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
  6. Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved Statstelegrafen i 1910.
  7. Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910.
  8. Marie Henriette Hartmann, født 17. januar 1881 i Alstahaug.
  9. Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
  10. Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i Storebrand i 1910.
  11. Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal.

Fotnoter

  1. ↑ Børke mfl, side 269.

Litteratur

Lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gustav_Adolf_Emil_Hartmann&oldid=623825»