Hølbekken (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hølbekken (Klæbu)|Hølbekken]]''' er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær | '''[[Hølbekken (Klæbu)|Hølbekken]]''' i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær [[Melhus kommune|Melhusgrensa]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet. | ||
Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern. | Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern. | ||
[[Kategori: | == Kilder og litteratur == | ||
[[Kategori: | |||
*Opplysninger fra Astrid Grendstad, Klæbu historielag. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2016.pdf Klokk, Terje og Astrid Grendstad: «Har det vært lindyrking i Klæbu?», i ''Klæbu historielag - Årsskrift 2016'', s. 37-39.] | |||
[[Kategori:Klæbu]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
[[Kategori:Elver og bekker]] | |||
[[Kategori:Lin]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 02:18
Hølbekken i Klæbu i Trondheim kommune er en bekk på Målsjøens østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet å høsje, som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.
Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.
Kilder og litteratur
- Opplysninger fra Astrid Grendstad, Klæbu historielag.