Haga (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Haga''' gårdsnr. 27 i Bærum, Griniveien 329 og 331. På 1300-tallet skrevet ''Haga'', ''Haage'' og ''Haghe'', i betydningen havnehage eller -gang, trolig o...) |
(mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Haga (gård i Bærum)|Haga]]''' gårdsnr. 27 | '''[[Haga (gård i Bærum)|Haga]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 27. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 329 og 331. På 1300-tallet skrevet ''Haga'', ''Haage'' og ''Haghe'', i betydningen havnehage eller -gang, trolig opprinnelig en plass under [[Nordhaug (gård i Østre Bærum)|Haug (Nordhaug)]] ved Griniveien. | ||
== Historie == | |||
Hovedparten av gården hørte i middelalderen under Mariaalteret i [[Hallvardskatedralen]], senere under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster i Oslo]]. Resten av gården var [[krongods]]. Senere eiere var eiendomsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]] og [[Nils Toller]]. Haga hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]]. Saga sto trolig ovenfor veibroen. Saga er i 1671 oppført med skur på 800 bord og 500 bord i 1686. Tuftene etter kverna står fortsatt, ca. 100 meter nedenfor broen, i 1686 registrert som «en ringe bekkekvern, 1 [[ort]] skatt». | |||
Gården ble delt i 1730, da brukerne av gårdene ble selveiere. | Gården ble delt i 1730, da brukerne av gårdene ble selveiere. | ||
På og ved Madserudberget, ca. 800 m nordvest for Haga, er det to skjerp, trolig fra ca. 1750, da Bærums Verk søkte etter jernmalm i sine nærområder. Hagagårdene hadde torvtak på Moltemyra nedenfor Skuta, senest under | På og ved Madserudberget, ca. 800 m nordvest for Haga, er det to [[skjerp]], trolig fra ca. 1750, da [[Bærums Verk]] søkte etter jernmalm i sine nærområder. Hagagårdene hadde torvtak på Moltemyra nedenfor Skuta, senest under [[andre verdenskrig]]. | ||
Frem til 1922 ble elevene på Haug skole undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga. | Frem til 1922 ble elevene på [[Haug skole (Bærum)|Haug skole]] undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga. | ||
Jordene hadde navn som Kvernhusløkka, Fastveggen, Lasletta og -jordet, Ollejordet, Bakkejordet, Stabbursløkka, Storjordet, Nordjordet og Engajordet. Innmarka på begge gårdene ble i 2003 tatt i bruk som golfbane. | Jordene hadde navn som Kvernhusløkka, Fastveggen, Lasletta og -jordet, Ollejordet, Bakkejordet, Stabbursløkka, Storjordet, Nordjordet og Engajordet. Innmarka på begge gårdene ble i 2003 tatt i bruk som golfbane. | ||
Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 08:07
Haga er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 27. Den har adresse Griniveien 329 og 331. På 1300-tallet skrevet Haga, Haage og Haghe, i betydningen havnehage eller -gang, trolig opprinnelig en plass under Haug (Nordhaug) ved Griniveien.
Historie
Hovedparten av gården hørte i middelalderen under Mariaalteret i Hallvardskatedralen, senere under Nonneseter kloster i Oslo. Resten av gården var krongods. Senere eiere var eiendomsoppkjøperne Knud Frandsen og Nils Toller. Haga hadde sag og kvern i Øverlandselva. Saga sto trolig ovenfor veibroen. Saga er i 1671 oppført med skur på 800 bord og 500 bord i 1686. Tuftene etter kverna står fortsatt, ca. 100 meter nedenfor broen, i 1686 registrert som «en ringe bekkekvern, 1 ort skatt».
Gården ble delt i 1730, da brukerne av gårdene ble selveiere.
På og ved Madserudberget, ca. 800 m nordvest for Haga, er det to skjerp, trolig fra ca. 1750, da Bærums Verk søkte etter jernmalm i sine nærområder. Hagagårdene hadde torvtak på Moltemyra nedenfor Skuta, senest under andre verdenskrig.
Frem til 1922 ble elevene på Haug skole undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.
Jordene hadde navn som Kvernhusløkka, Fastveggen, Lasletta og -jordet, Ollejordet, Bakkejordet, Stabbursløkka, Storjordet, Nordjordet og Engajordet. Innmarka på begge gårdene ble i 2003 tatt i bruk som golfbane.
Øvre Haga
Våningshuset på Øvre Haga, bruksnr. 1, er fra ca. 1740. I 1826 ble Øvre Haga, matrikulert med 235 dekar innmark, 4 hester, 11 storfe og 14 sauer innmark. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården oppført med 351 dekar dyrket jord og 864 dekar skog, 81 frukttrær og 9 bærbusker, 5 hester, 30 storfe, 57 høns og 121 sølvrev.
Nedre Haga
Våningshuset på Nedre Haga, bruksnr. 2, er fra 1872. Låven på Nedre Haga brant i 1979. I 1826 ble Nedre Haga, matrikulert med 55 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 8 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nedre Haga oppført med 283 dekar dyrket jord, 748 dekar skog og annen utmark, 134 frukttrær og 10 bærbusker samt 5 hester, 34 storfe, 4 griser, 30 høns og 34 sølvrev.
Husmannsplasser og hytter under Haga
Under Hagagårdene hørte flere husmannsplasser: Simensløkka, Madserud, Bjerkås, Enga, Bråtastua og Lund.
Hytter i Hagamarka som til tider har vært helårsboliger, er Bjønna, Borgen, Haukeli, Helgehytta, Olla, Johnsrudhytta og Underåsen.
|
Haga (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |