Hallingdalsvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks elv | {{Infoboks elv | ||
| navn = | | navn = | ||
| bilde = | | bilde = Gol Oversikt - NB MS G4 0340.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Hallingdalselva ved Gol.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880–1910}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| lengde = 270 | | lengde = 270 | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| utløphøyde = 31 | | utløphøyde = 31 | ||
| gjennom = [[Ustedalsfjorden]], [[Strandafjorden (Ål)|Strandafjorden]], [[Brommafjorden]], [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] | | gjennom = [[Ustedalsfjorden]], [[Strandafjorden (Ål)|Strandafjorden]], [[Brommafjorden]], [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] | ||
| sideelver = [[Usteåne]], [[Holselva (Hol)|Holselva]], [[Urunda (Hol)|Urunda]], [[Votna ( | | sideelver = [[Usteåne]], [[Holselva (Hol)|Holselva]], [[Urunda (Hol)|Urunda]], [[Votna (Ål)|Votna]], [[Lya (Hallingdal)|Lya]], [[Hemsil (Hallingdal)|Hemsil]], [[Todøla]], [[Rukkedøla]] | ||
}} | }} | ||
'''[[Hallingdalsvassdraget]]''' er et sidevassdrag til [[Drammensvassdraget]] og har navn etter [[Hallingdal]] som det renner gjennom. | '''[[Hallingdalsvassdraget]]''' er et sidevassdrag til [[Drammensvassdraget]] og har navn etter [[Hallingdal]] som det renner gjennom. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Hallingdalselva renner ut i [[Krøderen]] og kalles [[Snarumselva]] fra utløpet av Krøderen til den renner ut i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]], en lengde på rundt 50 kilometer. | Hallingdalselva renner ut i [[Krøderen]] og kalles [[Snarumselva]] fra utløpet av Krøderen til den renner ut i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]], en lengde på rundt 50 kilometer. | ||
De fleste fallrettighetene eies av [[Oslo kommune]]. Vassdraget er utbygget med 36 kraftverk med en samlet ytelse på 1153 MW og en midlere årsproduksjon på 5373 GWh. Blant de største er [[Hol kraftverk|Hol I]] som inngår i prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]] og henter vann fra [[ | == Kraftutbygging == | ||
De fleste fallrettighetene eies av [[Oslo kommune]]. Vassdraget er utbygget med 36 kraftverk med en samlet ytelse på 1153 MW og en midlere årsproduksjon på 5373 GWh. Blant de største er [[Hol kraftverk|Hol I]] som inngår i prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]] og henter vann fra [[Strandavatnet (Hol)|Strandavatnet]] og [[Stolsvatnmagasinet]] (Stolsvatnet) fra 1948, sammen med åtte andre kraftverk nedenfor i vassdraget. Dammen ved Stolsvannsmagasinet inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2024 kl. 09:53
| Hallingdalsvassdraget | |
|---|---|
| |
| Hallingdalselva ved Gol. Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880–1910).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 270 km |
| Samlet fall: | 954 m |
| Nedslagsfelt: | 5252 km² |
| Kilde: | Ustevatnet |
| Høyde ved kilde | 985 moh. |
| Utløp: | Drammenselva ved Geithus |
| Høyde ved utløp: | 31 moh. |
| Renner gjennom: | Ustedalsfjorden, Strandafjorden, Brommafjorden, Krøderen |
| Sideelver: | Usteåne, Holselva, Urunda, Votna, Lya, Hemsil, Todøla, Rukkedøla |
Hallingdalsvassdraget er et sidevassdrag til Drammensvassdraget og har navn etter Hallingdal som det renner gjennom.
Vassdraget har sine høyeste kilder på Hardangervidda og tilsiget til Ustevatnet, fra dette renner Usteåne. Der hvor denne møter Holselva fra Holsfjorden oppstår vassdragets hovedelv Hallingdalselva som har en lengde på 220 kilometer og renner østover, senere sørover gjennom Hallingdal.
Hallingdalselva renner ut i Krøderen og kalles Snarumselva fra utløpet av Krøderen til den renner ut i Drammenselva ved Geithus, en lengde på rundt 50 kilometer.
Kraftutbygging
De fleste fallrettighetene eies av Oslo kommune. Vassdraget er utbygget med 36 kraftverk med en samlet ytelse på 1153 MW og en midlere årsproduksjon på 5373 GWh. Blant de største er Hol I som inngår i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon og henter vann fra Strandavatnet og Stolsvatnmagasinet (Stolsvatnet) fra 1948, sammen med åtte andre kraftverk nedenfor i vassdraget. Dammen ved Stolsvannsmagasinet inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.
Kilder
- «Hallingdalsvassdraget» i Store norske leksikon
- Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Drammenselva, NVE 2001