276 671
redigeringer
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
(29 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 16: | Linje 16: | ||
| postnr = 6590 | | postnr = 6590 | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|2392 Hals paa Tustna.jpg|Hals sett frå vegen rett innanfor [[Stabben på Stabblandet|Stabben]] på [[Stabblandet]]. Vi ser korleis halvøya har form av ein «hals».|Olve Utne}} | ||
'''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]]. | '''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]]. | ||
Garden omfattar [[Halsnesset ved Sålåsundet|Halsnesset]] og vidare nordetter [[Sålåsundet]] til omlag midt i gardsbruket Slettet under matrikkelgarden [[ | Garden omfattar [[Halsnesset ved Sålåsundet|Halsnesset]] og vidare nordetter [[Sålåsundet]] til omlag midt i gardsbruket Slettet under matrikkelgarden [[Innersetra]]. I vest grensar garden mot [[Ersvik (Aure)|Ersvika]]. </onlyinclude> | ||
== Gardsbruk == | == Gardsbruk == | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
=== Bnr. 3: Halsbogen === | === Bnr. 3: Halsbogen === | ||
{{thumb|2820 Halsbogen Hals Tustna.jpg|Sjølve Halsbogen er ei lita bukt med eit smalt nes utanom.|Olve Utne}} | {{thumb|2820 Halsbogen Hals Tustna.jpg|Sjølve Halsbogen er ei lita bukt med eit smalt nes utanom.|Olve Utne}} | ||
Første gongen vi veit at det budde folk i Halsbogen var i [[1836]], da Erik E. Vågland (1808–18??) frå [[Ytre Vågland]] i [[Halsa]] [[ | Første gongen vi veit at det budde folk i Halsbogen var i [[1836]], da Erik E. Vågland (1808–18??) frå [[Ytre Vågland]] i [[Halsa]] [[bygsla]] bruket som [[husmannsplass]]. Han og kona, Ildri Johannesdt. Korsnes (1816–1870), hadde ni born saman, men berre fem av dei voks opp. I [[folketeljinga i 1865]] står Halsbogen registrert med tre [[storfe|kyr]], 16 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 2 [[tynne]]r [[havre]] og sett ei tynne [[potet]]ar. | ||
Halsbogen vart frådelt Oppistua (bnr. 1) ved [[skylddeling]] den [[20. september]] [[1873]]. Kjøparen vart [[geitbåt]]byggjaren [[Martinus P. Lystad (1840-1901)]] frå [[Ljustad på Tustna]]. Han og kona, Anne Johansdt. Vaagen (1836–1924), fekk fire born saman. Sonen Albert M. Halsbog (1870–1936) tok over garden i [[1901]]. Han og kona, Johanna H. Enge (1877–1955) frå [[Engjan i Valsøyfjorden]], fekk seks born saman. I tillegg til gardsdrifta dreiv dei med noko [[kleppfisk]]tørking, og nokre få år dreiv dei òg handel, men med lite inntekt. Dei overdrog Halsbogen til sonen Peder, som i sin tur selde til bror sin Halvard i 1938. Halvard A. Halsbog (1904–1983) gifta seg med Gudrun Danielsdt. Hagerup (1904–1979), dotter av bildehoggaren [[Daniel Hagerup]], i [[1939]]. Dei fekk to born, og etterslekta deira eig framleis garden. | Halsbogen vart frådelt Oppistua (bnr. 1) ved [[skylddeling]] den [[20. september]] [[1873]]. Kjøparen vart [[geitbåt]]byggjaren [[Martinus P. Lystad (1840-1901)]] frå [[Ljustad på Tustna]]. Han og kona, Anne Johansdt. Vaagen (1836–1924), fekk fire born saman. Sonen Albert M. Halsbog (1870–1936) tok over garden i [[1901]]. Han og kona, Johanna H. Enge (1877–1955) frå [[Engjan i Valsøyfjorden]], fekk seks born saman. I tillegg til gardsdrifta dreiv dei med noko [[kleppfisk]]tørking, og nokre få år dreiv dei òg handel, men med lite inntekt. Dei overdrog Halsbogen til sonen Peder, som i sin tur selde til bror sin Halvard i 1938. Halvard A. Halsbog (1904–1983) gifta seg med Gudrun Danielsdt. Hagerup (1904–1979), dotter av bildehoggaren [[Daniel Hagerup]], i [[1939]]. Dei fekk to born, og etterslekta deira eig framleis garden. | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg|Halsbogen søndag den [[26. april]] [[1931]]. Kvinna som sitt på stolen er Johanna H. Halsbog, f. Enge (1877–1955). Dei som står attom er, frå venstre mot høgre, Johan (f. 1916), Ågot (f. 1908), Peder (f. 1913), Anna Stokke (frå Valsøyfjorden?) og Aslaug (f. 1911). | Fil:Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg|Halsbogen søndag den [[26. april]] [[1931]]. Kvinna som sitt på stolen er Johanna H. Halsbog, f. Enge (1877–1955). Dei som står attom er, frå venstre mot høgre, Johan (f. 1916), Ågot (f. 1908), Peder (f. 1913), Anna Stokke (frå Valsøyfjorden?) og Aslaug (f. 1911). | ||
Fil:Halvard Halsbog ombord i Jakt Fremad.jpg|Halvard Halsbog (t.v.) ombord i jakt «Fremad» av Indresæter. | |||
Fil:4588 Halsbogen.jpg|Tunet i Halsbogen. Foto: Olve Utne, 2008. | Fil:4588 Halsbogen.jpg|Tunet i Halsbogen. Foto: Olve Utne, 2008. | ||
Fil:4581 forhaustar.jpg|[[Fôrhaustar]] i Halsbogen. Foto: Olve Utne, 2008. | Fil:4581 forhaustar.jpg|[[Fôrhaustar]] i Halsbogen. Foto: Olve Utne, 2008. | ||
Linje 76: | Linje 77: | ||
=== Bnr. 9: Dalan (Dalen) === | === Bnr. 9: Dalan (Dalen) === | ||
:''Utfyllande artikkel: '''[[Dalan (Aure gnr 225/9)]]'''.'' | |||
---- | |||
{{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}} | {{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}} | ||
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] ( | Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ["dɑɽɔ] (''[[dativ]]'')) vart bygsla den [[27. desember]] [[1847]], og den [[8. september]] [[1866]] vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom ''Ekkerbekkjen'' (Ekrebekken) i sør og ''Kvennabekkjen'' eller ''Sagelva'' i nord. Namnet ''Dalan'' kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka. | ||
Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. | Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. Det seiest at det var [[oppgangssag]] ved ''Sagelva'' i [[hollendartida]]. Seinare, etter at sagbruket vart nedlagt, vart det sett opp [[kvennhus]], og Sagelva skifta namn til ''Kvennabekken''. Bekken blir òg stundom kalla ''Slettabekkjen''. | ||
I folketeljinga i 1865 står ''Dalen'' registrert med tre [[kyr]], 14 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 1½ tynner havre og sett ei tynne potetar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038309000917 Folketelling 1865 for 1573P Edøy prestegjeld]</ref> | |||
</ | |||
=== Bnr. 10: Slettet === | === Bnr. 10: Slettet === | ||
Linje 91: | Linje 92: | ||
=== Bnr. 11: Haugen (Sollien) === | === Bnr. 11: Haugen (Sollien) === | ||
{{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}} | {{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}} | ||
Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] ( | Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ['hʌ:ja] (''[[dativ]]'')) vart frådelt bnr. 1 (Oppistua) ved [[skylddeling]] i [[1899]], men skøytet vart først gjeve i [[1918]]. Kjøparen, som òg bygde husa her, var Edvard Andersson frå [[Vullum i Halsa]]. Han og kona, Marie Isaksdt. Kalland (f. [[1856]]) selde bruket i [[1923]] og flytta til [[Gullstein på Tustna|Gullstein]]. | ||
Peder A. Ersvik ([[1891]]–[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]– * ). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/> | Peder A. Ersvik ([[1891]]–[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]– * ). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/> | ||
Linje 105: | Linje 106: | ||
* Tåa | * Tåa | ||
* Iverteigen | * Iverteigen | ||
== Fotnotar == | |||
<references /> | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Linje 112: | Linje 116: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[ | {{artikkelkoord|63.157723|N|8.1772356|Ø}} | ||
[[ | [[Kategori:Garder]] | ||
[[ | [[Kategori:Aure kommune]] | ||
[[Kategori:Tustna]] | |||
{{nn}} |