277 588
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Flyfoto Hamar.jpg|Hamar sett fra lufta.|Jon Christian Fjellestad (2009)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude> | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | ==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | ||
{{ | {{Thumb|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | ||
Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | * Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | ||
[[Kategori:Hamar kommune| ]] | [[Kategori:Hamar kommune| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{artikkelkoord|60.79453|N|11.06792|Ø}} | {{artikkelkoord|60.79453|N|11.06792|Ø}} |